Av Jørgen Ø
26.03.10
Våren er i anmars, og åpent vann fikk meg til å ta frem quiverstengene. Lenge siden de var i bruk, og det var en god følelse å se på stangtupper igjen. Har blitt et par turer, og man merker at det fortsatt er litt for tidlig ennå. Første turen resulterte i livløse quivertupper bortsett fra alle isflaka som kom drivende og gjorde at stengene fra tid til annen tok seg en tur ut av stangholderene. Jeg kaller det ikke en tur engang da jeg pakka sammen etter en knapp times fiske.
Neste tur ble litt bedre, jeg hadde et bitte lite napp som gjorde at jeg fikk trua en kort stund, men det blev heller inget denne kvelden.

Ikke helt feil å stirre på to radioaktive tupper igjen.
I dag dro jeg til en litt sikrere plass, og jammen nappa det, ikke bare en gang men to ganger faktisk. Det var utrolig forsiktige napp, ikke de nappa man forventer av stam men på denne tiden er de ofte litt roligere av seg. Tuppen bevegde seg saakte og liite en god stund før jeg satte tilslaget. Det var en ganske tøff kamp, og den ga seg neimen ikke før den lå i håven.

Fisken var perfekt kroket, og jeg la den i karpesekken for at den ikke skulle svømme ut og sladre til bestemoren sin. Denne veide bare 1,5 kg, men en fin start på sesongen.
Jeg agna på nytt og kasta ut igjen, etter kort tid kom de samme kjipe bevegelsene i tuppen igjen, det som var enda kjipere var at akkurat da kom det et isflak drivende, nærmere og nærmere sena og jeg var nødt til å gi et tidlig tilslag før flaket traff sena. Fisken satt selvfølgelig ikke. Det begynte å regne og jeg pakka sammen.
Det sluttet omsider å regne, så jeg tok en tur etter laka når det ble mørkt. Jeg gikk utover til plassen som jeg fikk to laker over 3 kg i januar. Da jeg var nesten fremme borra jeg et hull for sikkerhetsskyld fordi jeg syntes isen så litt vel svart ut. Det var som å borre i smør, og jeg var igjennom på et blunk. Jeg vart litt skræmt og tællæ sakte og rolig innover mot litt hardere is igjen. Jeg følte at jeg hadde borra i sørpe, og det var nok ikke langt fra sannheten heller. Håvard fortalte meg på tlf at han ikke likte at jeg skulle ut på den isen og nå hadde han for en gangs skyld rett i at isen var dårlig. Hadde jeg hørt på Håvard hver gang han mener det er dårlig is, så hadde jeg ikke fått fiska på isen i det hele tatt. Når han sier at isen er rævæ er den som regel trygg nok for dampveivalser og semitrailere så jeg traska ut i god tro, men denne gangen hadde han jaggu rett, hehe. Ulv ulv.-)
God senvinter og ikke glem flytedress og ispigger!