Av Jørgen Ø
06.11.09
Annenhver uke har jeg fri på fredagen, og så sant det ikke er noe spesielt som skjer har jeg løyvve til en fisketur. Håvard hadde ikke fri, men når jeg spør om han vil være med, føler han et stort ansvar som 1.dekksgutt og det skal være kritiske tilstander på jobben hvis han ikke stiller opp. Vi var tidlig på plass, iveren etter å få jiggen ut i vannet så fort som mulig var akkurat som den pleier og vi denga i vei. Det tok en liten stund før det nappa, og det var stort sett bare gjedde som nappa. Vi fikk en og annen abbor også, men de kvalifiserte ikke til veiing og måling. Men vi kjørte på så godt vi kunne og det var nesten ikke tid til verken å spise eller drikke kaffe. Sånn er det å være abborfisker, hvis det ikke napper så må man kaste på alt det man orker for å prøve å få noe, og hvis det napper titt og ofte må man kjøre på og smi mens jernet gløder. Vi holdt på i flere timer før det smalt på en fin fisk på jiggen min. Det er så deilig når man må jobbe litt for fisken synes jeg. Napper det på hvert kast får man ikke tid til å beundre denne utrolig tøffe skapningene som abboren er, i tillegg er det skikkelig stas å få en fin abbor når bettet virkelig er elendig.
Jeg følte en viss spenning under håvingen da jeg så at den hadde litt dårlig krokfeste, men som man ser på bildet så gikk det bra og den ble lagt på matta for måling. Fisken var nesten 47 cm og den veide 1310 g. En aldri så liten ” dagen-er-redda” følelse bredde seg utover kroppen, og jeg tok meg tid til en kaffekopp og noen varme pølser rett fra termosen etter denne. Det var gørgødt!
Etter denne fortsatte vi litt på samme sted, men vinden tok seg opp og bettet var like bedrøvelig som før. Vi flytta oss til litt roligere farvann. Det var fryktelig langt mellom nappa, men Håvard fikk seg en 900 grammer helt på tampen av dagen.
Håvard gjorde forresten en formidabel jobb som 1.dekksgutt i dag. Han var ryddig, og gjorde ingen store tabber. Jeg fikk en del trusler om juling, men han tok aldri skrittet og bare det i seg selv er god nok grunn nok til oppgradering. Jeg ble også trua med grisejuling av kona til Håvard. Hvis Håvard ikke var hjemme til 17.15 var jeg ferdig, for hun skulle på fotballkamp for å se sitt kjære hjemmelag Fredrikstad bli totalt overkjørt og knust av Særpingene, hehe. Vi rakk hjem til 17.15 med et nødskrik, det var nemlig kø fordi alle som bor i Særp skulle til Fredrikstad for å se kampen. Fotball er roten til mye elendighet sier jeg bare. -)
Da gjenstår bare en liten ting til.
Gratulerer Håvard, du har nettopp har steget i gradene til Sjefsmatros! -)






