Av Jørgen Ø

28.06.09

Onsdag 24. juni var det endelig tid for Carnivoras gjeve meitekonkurranse. Vi hadde funnet oss en fin plass med plass til alle mann. Jeg var og prøvefisket i halvannen time en formiddag en uke tidligere og kunne konstatere at her var det mye fisk. Iløpet av en den korte “midt på dagen økta” ble det 5 kilo fisk i form av ymse arter så det her kunne bli spennende.

Tidligere har vi slitt med oppmøtet på våre konkurranser, men denne gangen dukket alle mann opp. Fantastisk! Konkurransen ble avholdt fra kl 18-22 denne deilige junikvelden. Litt forsinkelse ble det, men allerede kl 18 var vi i gang med fôringen og kl 18.10 gikk startskuddet. Det gikk trått i begynnelsen, men etter en haltimes tid begynte fôret å dra inn fisk. Plutselig hørte jeg Håvard rope med en veldig fornøyd tone i røsten 50 meter oppstrøms:” Sørv! 40 cm! Livet er herrlig dere!”  Det var tydelig at denne plassen kunne gi store overraskelser, noe som gjør ting litt mer spennende. Det var vanskelig å følge med på om de andre fikk mye,  jeg så det ble dratt fisk jamt både her og der men etterhvert så jeg at det var jeg som bagget og at de andre slet litt. Etter ca to-tre timers fiske hadde jeg en følelse av at det her kom til å gå min vei så jeg gikk over til specimenfiske med loff istedenfor mark som krokagn. Det ble mye lenger mellom nappa, men mulighet for storsørv eller storstam øker betraktelig. Jeg agnet med mark fra tid til annen bare for å se om det var noe fisk, og etter maks 3 minutter satt det en brasme så her var det fortsatt fisk. Rett før konkurransen var over ble det mer og mer sørv å få, men ingen riktig store for min del, men Lars Erik fikk en fin sørv på toppknyttstanga rett før vi avslutta. Plutselig var kl 22.00 og Eriksen kom et et fantastisk avslutningsrop som helt sikker oversteg 110 desibel, alle ble redde og sluttet og fiske tvert. Ingen ble disket. Vi gikk rett over til veiingen og alle var spente. Vi starte lengst oppstrøms der Håvard satt.

Håvard`s fangst:

 Først måtte vi veie og fotografere den fine sørven Håvard hadde fått. Den var drøye 40 cm og vekta viste 1040 g.  Årets 3. kilossørv på Håvard, noe som viser at Håvard en dyktig sørvfisker, men han er litt uheldig med vekt i forhold til lengde. Denne burde kanskje veid mer. Sammenlagt vekt ble 4780 g.

Håvard poserer med sin flotte sørv.

Kull`s fangst:

Kull er absolutt ingen meitefisker bortsett fra når det kommer til abborfiske om vinteren, men tross tre fingre som nesten ble knust samme dag på jobben synes vi alle at han gjorde en særdeles god opptreden. Han ringte meg tidligere på dagen og fortalte at han ikke kunne komme på konken da han hadde klemt fingrene på jobben, men etter litt overtaling trosset han de grusomme smertene og deltok likevel. Kjempebra! Sammenlagt vekt ble 2310 herlige gram! Fantastisk!

Ingen tvil om at Kull var stamkongen denne kvelden, han fikk flere stam på denne dimmen!

Arild`s fangst:

Arild ble litt trøtt utover kvelden, så i 21.15 tiden pakket han sakene og tok turen hjem. Keepnettet lot han ligge så vi kunne veie fisken hans. I nettet til Arild var det en del fisk, og sammenlagtvekta viste 8080 g.  Den ene brasmen som lå oppi der så litt stor ut, så vi veide den og tallene på vekta viste 2110 g. Ikke verst til å være der nede. Vi var kanskje litt skuffet over fangsten til Arild som er gammel mester i konkurransemeite, men med tanke på at han var dårlig forberedt og dro hjem tidlig så er han unnskyldt.

Jørgen`s fangst:

Jeg merket at jeg hadde fått en del fisk, da jeg slet med å få keepnettet opp men opp kom det med litt makt. Jeg er på ingen måte en treningsnarkoman og for andre som driver med sport ville nok nettet ikke virket så tungt, for meg var det dagens trim. Vi la fiskene i veienettet og vekta viste 17100 g. Fangsten bestod av 70 prosent brasme og 30 prosent av artene sørv, vederbuk, mort og ål. Jeg var fornøyd, men følte meg ikke helt trygg på seieren før vi hadde veid fiskene til Lars Erik og Dag Ronny.

Min fangst.

Lars Erik`s fangst:

Eriksen er jo også en gammel konkurransemeiter, og han pleier å være vond og slå men jeg hadde en feeling på at det ikke holdt for ham denne gangen. Som nevnt tidligere i rapporten så fikk Lars Erik en sørv på toppknyttstanga i sluttspurten. Denne ble nå veid til 920 g som jo er en veldig godkjent sørv. For noen år siden hadde det faktisk vært en flott sørv så denne måtte han være fornøyd med. Sammenlagt vekt viste 12750 g. 

Her er Lars Erik igang med å dra opp keepnettet sitt. Legg merke til den perfekte rørleggersprekken. Nyydelig Eriksen. Det er ikke vanskelig å bli glad i en mann som deg.-)

Dag Ronny`s fangst:

Dag er heller ingen utprega meitefisker, men han var ivrig og hadde laget sitt eget fôr. Han insisterte også på å ikke låne noe utstyr eller fôr av oss andre. Fôrblandingen bestod av havregryn, noe hemmelige greier og vanillin. Dag Ronny har også en tendens til å gjøre det bra i konkurransene våre. Hans fangst endte på 8270 g . Meget bra, dette holdt til en 3. plass. Ingen tvil om at gutten kan fiske.

Her poserer Dag Ronny med fangsten. I tillegg til masse fisk, fikk han også et saftig og blodig bind på kroken som bifangst. Glomma er herlig -)

Her en liten oppsummering:

Nr 1 Jørgen  med 17100 gram. Beste fisk: Ingen utmerket seg

Nr 2 Lars Erik med 12750 gram. Beste fisk: Sørv på 920 g

Nr 3 Dag Ronny med 8270 gram. Beste fisk: Ingen fisk utmerket seg, men fin bifangst.

Nr 4 Arild med 8080 gram. Beste fisk: Brasme 2110 g

Nr 5 Håvard med 4780 gram. Beste fisk: Sørv 1040 g/40 cm

Nr 6 Frank Henning 2310 gram. Beste fisk. Ingen utmerket seg

Det var 200 kroner i startkontigent og disse pengene går til premier. Premiene består av en helflaske Cognac til vinneren, en halvflaske Cognac til 2.plassen og en liten flakse Cognac til 3. plassen.

Da gjenstår det bare å takke for et suverent fremmøte av gutter med svært godt humør, og en fantastisk kveld. Dette er klubbånden vi må prøve å holde. -)

The winner takes it all sa Abba en gang i tiden, nå er det faktisk min tur til å si det! Hurra! -)

Fiske: Gjedde

Sted: Glomma

Tid: 7 og 14 Juni

Skrevet av: Dag R. Hansen

Da var tiden inne for litt gjeddefiske. Har prøvd ett par søndager nå med ganske bra hell syns nå jeg.Forrige søndag brukte jeg Jerkstanga mest og fikk brukbart med gjedder. Den største den dagen ble på6.8kg. Gjeddene virka litt treige da jeg opplevde flere ganger at gjedde fulgte etter helt inn til båten uten å ta.Gikk glipp av ett par 4-5 kiloser pga at gjedda hadde hjernen til en brasme… ikke akkurat eksplosiv som den burde ha vært.Helga etter ble det også en tur til glomma. Etter en selvskreven tur på esso på morgenen og pølsa var på sin vandring gjennom systemet så fikk jeg satt ut båten.Her kommer en liten bihistorie om pølsa som gikk fort igjennom tarmen:På denne tiden av året så bør man ikke ta av seg buksa og sette seg i høyt gress….. Tuneflua kan være ganske plagsom på denne tiden så jeg tok ny norsk rekord på DT (Drit og tørk). Hadde jeg ikke vært så rask som jeg var hadde jeg sett ut som en Jøde rett etter en viss smertefull seremoni. (Snapp,snapp..)Men jeg fikk reddet juvelene og kom meg ut på elva igjen, litt følelsen av voldtekt men ellers tipp topp.Jeg prøvde en del Jerkfiske først på morgenen men det gav ikke de største resultatene, jeg fikk ett par mindre gjedder opptil 2kilo. Fikk forresten en grei abbor på Bustern også, og når jeg sveiva den inn fulgte 4-5stk kilos abborer etter også, så det er muligheter for godt abborfiske i denne delen av glomma også bare man gidder og har litt tålmodighet.Etter en noen timer med Jerkstanga og to utslitte handledd så måtte jeg enten gi meg eller dørje litt. Jeg dro avgårde nedover glomma for å finne noen fine møllabakkær. Glomma er full av fine dypskrenter så det var ikke noe problem.Denne dagen gikk for en liten 4-5 meters wobbler. Det tok ikke lang tid før den første gjedda bet på men den var bare drøye kiloen, og deretter bet det på en liten abborpinne.Ja,ja… fisk er fisk tenkte jeg og dørja fornøyd og glad oppover glomma.Jeg rota meg inn på 3-4 meters dyp og wobbleren begynte å “gresse”, jeg måtte jo sjekke om wobbleren var full av drit så jeg sveivet den inn sakte og det var da det smalt…!10 meter fra båten stoppa det helt opp og jeg tenkte først at det var moder jord men det var litt for mye liv for det. Etter en god kamp med fisk over vann flere ganger så fikk jeg tak i gjellelokka på’n og fikk dratt’n ombord. Go’fisken var 110cm og vekta stoppa på 9560gram.

Den var litt slapp i magen syns jeg, så hvis den hadde vært nede på Tarris en tur og fått i seg en av Bukene til Jørgen og Eriksen så hadde den vært væl 10, men selvom marginene var på feil side denne gangen, så er jeg kjempefornøyd med å lande en så flott fisk.

Siden historien her omhandler fisk med tenner så må jeg fortelle en liten historie om bror min når han besøkte noen venner i Bergen.Pål og de andre bestemte seg for å dra en liten tur ut på sjøen for å pilke litt. Det blåste for mye til at de kunne gå uttaskjærs så de ble liggende på 10 meters dyp. De hadde vel ikke helt trua men da visste de ikke at bror min som har gullhår i asen.Brått så stoppa det opp nede på 10 meter og bror min trodde han hadde huka tak i en støvel med str. 57 Men det skulle vise seg at hvis man hadde tredd beina inn i denne fæle men kule skapningen så hadde …. ja… bruk fantasien.Alle har vel sett Critters filmene og når bror så denne skapningen så tenkte han nok på troll og alt annet faenskap. hehe… Han hadde ikke klepp og ville heller ikke ta i den så hvordan fikk han ombord da….?Joda…putt åra i kjeften på den og <<Klapp>> så kan man løfte den opp i båten. Fantastisk!

Er usikker på vekt og sånn men jeg kan si at Bergenserne var mildt sagt misunnelige og mente at det var bare østfoldinger og tyskere som fikk sånne fisker. Vet ikke om de er sjeldne å få på kroken jeg men moro var det nok for brorsan. Gratulerer med en “pen” Breiflabb.

Av Jørgen Ø

10.06.09 

Nå som sommeren endelig er på fremmarsj var det også i år tid for en tur etter sørven.  Jeg var på plass ved vannet fredag ettermiddag, og etter en drøy times rydding av siv og gras på plassen satt jeg i min elskede meitestol som snart går i oppløsning, med pilsen i  venstrehånda, sneipen i kjeften og feederstanga i min høyre hånd. Det første kvarteret var det ganske rolig, men etter en halvtimes tid begynte fôringen å gjøre utslag. Etterhvert var det så mye fisk på fôrplassen at jeg faktisk ikke rakk å legge stanga i hvileren før det nappa. Det var kun mindre fisk som nappa til å begynne med, men etter halvannen times fiske var det plutselig noe litt tyngre på i andre enden. Swimmen jeg satt på hadde en liten åpning i sivet, så jeg var nødt til å kjøre fisken hardt for at den ikke skulle snagge. Bare tre fire meter fra land la den hele bredsida til,  ga skikkelig gass, og krokfestet løsnet. Det var en bra fisk jeg mistet så jeg ble litt bitter for den hadde faktisk redda turen selv om denne hadde vært eneste fisk. Dessuten får man en helt sinnsykt deilig ro i kroppen når man får en stor fisk så tidlig, og man kan lene seg litt ekstra tilbake i stolen. Men bitterheten gikk fort over, for jeg hadde fortsatt god tid til å få meg en godsørv. Jeg fortsatte fisket til morran, men det ble bare småfisk på småfisk med en og annen 7-8 hektos fra tid til annen.  Rundt regna ble det sikkert 150 sørv på denne økta.

Dagen etter hentet jeg min gode klubbvenn Lars Erik med båten og vi kjørte oppover elva og tittet på plasser. Etterhvert fant vi en lovende plass hvor det også det var muligheter for å være litt sosiale. Lars Erik fant også fort ut at han hadde glemt en ganske viktig ting, nemlig noe å ha på beina. Han er nemlig svært glad i tøflene sine og bruker sjelden noe annet. Jeg titta på værvarselet, og på natten var det meldt 6 grader det her lovet ikke særlig godt for nattfisket for hans del.  Uansett  så lot vi tøfler være tøfler, og startet fisket uten de aller største bekymringene,  og jeg merket tidlig at snittvekten var høyere på denne plassen.  Allerede en time etter fiskestart fikk jeg sms av Lars Erik om at han hadde fått en sørv på 1070 g noe som også var ny pers. Ikke så altfor lang tid senere ringte Lars Erik og fortalte at jeg måtte komme over til ham da han hadde fått en skikkelig pudding av en sørv. Jeg røska med med meg Foxvekta og kameraet og tusla bort til Lars Erik i spenning. Da vi la sørvene på matta så jeg at den ene var tydelig større enn sørven på 1070 g.  Her var det nok snakk om fisk over 1,2 kg. Etter en kort veie og fotosession kunne Lars Erik smile bredt med dagens andre pers på anstendige 1250 g/41 cm. En fantastisk flott fisk. 

Mr Eriksen med sin nye sørvpers. Gratulerer så mye med denne! 1250 g er ikke til å kimse av her i landet.

Her med fisken på 1070 g og 39 cm.

Etter disse fiskene ble Lars litt layback og slappa greit av med noen glass rødvin, han fiska vel til halv to, men da var han fornøyd og grilla seg et par pølser og et stykke indrefilet og hoppa deretter i posen. Jeg måtte bare kjøre på, for jeg hadde ikke fått en dritt bortsett fra småfisk da som er helt uinteressant.  Det her blir en fiaskotur fiskemessig tenkte jeg og kjørte på videre. Hadde ikke trua på meg selv i det hele tatt, men den som gir seg har tapt så da er det dumt å gi seg uten å ha kjempa litt synes jeg.  Natten var utrolig treg, noen ganger er det natta som gjelder men ikke denne natta.

 Så fort sola kom seg over trærne begynte feedertuppen igjen å bevege seg, men det ble stort sett fisk som jeg helst skulle sett var litt større. Etter en del småsørv begynte det plutselig å renne inn litt større sørv, fisk på 7-8 hekto tok loffen så det sang. Det er alltid et godt tegn når snittvekta øker, for da kan det være en gruppe med litt større fisk som har inntatt fôrplassen og noen av disse kan være skikkelig store. Plutselig så jeg en temmelig voksen fisk som vaket på swimmen, og det gikk ikke lang tid før jeg endelig kjente grei tyngde. Fisken gav meg en deilig kamp, hvor spenningsnivået var temmelig høyt, for denne skulle jeg ikke miste. Det gjorde jeg heldigvis ikke heller, og den sklei pent inn i håven etter kort tid.

Turen var endelig reddet med denne vakre sørven på 1100 g blank.  Yess! Endelig kunne jeg lene meg litt tilbake i stolen jeg også.

Etterpå var jeg nødt til å få meg en matbeta i kroppen. Jeg kokte opp en kjele med vann og stelte i stand en skikkelig middag. Til min store forskrekkelse fant jeg ut at jeg hadde glemt skjea, men jeg fant heldigvis noe annet som ligna ei skje.

Det er en smal sak å gjøre solbriller om til en skje. Jeg kunne smake at brillene var innsausa i myggspray, men jeg var så sykt sulten at jeg ikke brydde meg nevneverdig om det, og desto lenger ned jeg kom i suppekjelen jo mere utvanna ble myggspraysmaken. -) Et helt suverent herremåltid! 

Utover morgenkvisten vekka jeg Lars Erik som igjen var klar for mere stor sørv. Han fortsatte like greit der han slutta dagen før, og dro opp den ene flotte sørven etter den andre.  Jeg fiska også på videre, men jeg hadde ikke sovet hele natten, og det ble litt så som så med snorking i stolen samt en stangtupp jeg ikke alltid så klart. Dermed ble det heller ingen flere storfisk på meg.

Eriksen sparte ikke på kruttet. 1140 g veide denne.

 Denne veide 1030 g og var 38 cm. En så og si feilfri fisk, utrolig strøken!

Nå gjenstår det bare å gratulere Carnivoramakker Eriksen med kjempefangst og å takke for det kjempetrivelige selskapet han alltid er.  Jeg ble også bestevenn med hunden hans som heter Tinca. Jeg hater som regel hunder da de ofte er jævlæ slitsomme og stygge, men tinca er en artig hund. Kanskje litt hjerneskada, men veldig rar og morsom. -)

Når jeg er på tur med Eriksen blir det til tider ekstremt mye skitprat og det er helt topp synes jeg.  Han klarte ikke helt å la være å mobbe meg for at jeg ikke kan fiske sørv, men på meg går sjelden slike falske påstander inn det ene øret. Men skulle det tilfeldigvis lure seg inn litt rusk så forsvinner det rett ut av det andre øret tvert, hahaha. -)

Av Jørgen Ø

03.06.09  

Håvard er i støtet om dagen og kan melde om flere fine fisk. Litt sørvfiske har det blitt, og ganske tidlig i mai var Håvard allerede på plass. For Håvard er det ingen art som kan måle seg med sørven, og det kan virke som om sørven er litt glad i Håvard også.

1080 gram veide denne flotte fisken tatt på duppmeite.

For noen dager siden fikk han nok en sørv over kiloen. Den største på bildet veide 1020 g, den minste 810 g.  Rekka til Håvard for året er til nå 1080 g, 1020 g, 920 g og 810 g.  Ikke verst, og vi har ennå en lang sesong foran oss. Kan bli bra det her Håvard, kjør på! -)

Med våren følger også vederbukfisket.

Håvard med vederbuk på 2020 g.

Denne veide 2110 g

 Undertegnede med en fisk på 2510 g. Lars Erik fikk denne fisken tre dager før meg, og da veide den 10 gram mindre.

 Denne flotte fisken er en gammel kjenning. Såvidt jeg vet har den vært på land 9 ganger de siste 4-5 åra, Lars Erik har hatt den på land 2 ganger, og jeg har hatt den på land 4 ganger. Denne dagen veide den heldigvis litt mer enn den har gjort de andre gangene den har blitt tatt.  2740 g og 56 cm var de vitale målene. Forbedring av den gamle persen min med hele 30 g, og det er faktisk den 3. gangen jeg perser med denne fisken.-)

Her er litt om vekstsraten for fisken og fiskeren i parantes.

2005- på land 1 gang  2650 g (Anders Herland)

2006- på land 1 gang 2680 g (Lars Erik Eriksen)

2007- på land 4 ganger 2660 g (Jørgen Ø Andersen), 2690 g (Jan T Tønsberg),  2700 g (Jørgen Ø Andersen)  og 2710 g (Jørgen Ø Andersen)

2008- på land 2 ganger 2640 g (Lars Erik Eriksen) og 2700 g (Hans Christer Fossen) 

2009- foreløpig 1 gang på land,  2740 g (Jørgen Ø Andersen)

 lengden har vært 56 cm siden sommeren 2005,  så den har slutta å vokse.  Jeg sjekka et skjell under lupa for et par år siden, og jeg kom til 18 årringer, men ytterst på skjellet blir det veldig utydelig da den ikke har vokst de sista åra. Mulig den er mellom 22-25 år gammel. Uansett, det gjelder å få denne fisken på rett dag, for da veier den mer enn Norgesrekorden, garantert!