Av Jørgen Ø
Jeg var ute og fisket harr her om dagen. Det var litt utover formiddagen at det nappet. Først en gang, men da satt den ikke. På neste kastet nappet det igjen og da satt den. Den ble en fin kamp, men etter kort tid lå den likevel i håven. Der fikk den ligge til alt var klart til veiing og fotosession. Harren tåler ingenting og stryker med etter veldig kort tid på land. Derfor må man være ekstra nøye med å være så rask som mulig hvis man skal slippe fisken ut igjen, og det vil man jo helst med en kilosharr. Harr kan man ikke legge i keepnett eller karpesekk, for da dør den etter relativt kort tid. Harren er tålig stasjonær og man kan sikkert fiske en plass tom på et blunk hvis man er uforsiktig. Et eksempel på dette er en harr jeg fikk for noen år siden. Jeg fikk den fire ganger på et år, og Lars Erik fikk den også en gang. Jeg perset flere ganger med samme fisk. Jeg fikk den til og med 2 ganger på samme dag med bare ett par timers mellomrom. Hadde det ikke vært for at vi alltid setter tilbake pen fisk hadde det blitt med den ene harren og that’s it. Isteden fikk vi mye glede av den. Kanskje lever den ennå, hadde vært kult å fått den enda en gang så vi kunne sett hvor mye den har vokst og lagt på seg siden da…. Uansett…
…Lengden på harren jeg fikk her om dagen var 46 cm, og vekta viste 1000 gram blank. Den nest største jeg har fått og ny klubbrekord. -)
Harr er gøy!
