Av Jørgen Ø

Einar inviterte meg til å bli med å prøve et lite vann etter vederbuk. Jeg tok meg en tur etterhvert og var på plass ganske så sent. Einar hadde fått masse småbuk da jeg kom. Da det mørknet kom det en litt større buk inn mot land og tok brødet vi hadde kastet ut i vannet. Jeg la brødbiten rett foran snuta på buken og den gulpa den i seg. Buken var ganske lang, men i elendig forfatning. 53 cm og rett under halvannen kilo. Et visst annet sted ville en så lang buk veid fra 2,3 kg og oppover.  Utover denne fisken hadde det ikke blitt mye å skrive hjem om da vi begynte å pakke sammen. Mens jeg holdt på med mitt, hørte jeg Einar prate med seg selv, og jeg så stanga hans sto i bue.  Det er ål sa Einar. Vi hadde faktisk snakket mye om ål denne kvelden, så det var litt merkelig. Noe av det første jeg sa til Einar da jeg kom til vannet, var at jeg syntes det var litt lummert og at det er ålevær i dag. Vi snakket også om at hvis det er ål i dette vannet må den være diger. Uansett, etter en litt seig, men forholdsvis kort kamp kom det tilsyne en diger slange, og den hadde tvinnet sena rundt en stokk, som Einar måtte dra på i tillegg til ålen. Det var litt synd at ålen hadde tvinnet seg rundt stokken så den ikke fikk kjempet skikkelig. Det hadde jo vært litt kult om Einar kunne fått kjenne hvor ufattelig sterk stor ål er. Stokken gjorde det også vanskelig å få den i håven, men etter en skikkelig nervepirrende landing lå den i håven. Den måtte være over to kilo ble det sagt av begge.  Jeg syntes Einar var veldig rolig til å ha fått en så svær slange, jeg var helt i hundre for denne var jævli svær. Karpesekken ble nullstilt og ålen ble lagt oppi. Vekten tippet mellom 2530 og 2520 g. Etterhvert stoppet vekten på 2520 g. Jeg var ganske sjokka, men da vi målte den fikk jeg et enda større sjokk. Den var 120 cm!!  Fisken lå fortsatt litt i bølger når vi målte den, så den kan sikkert ha vært enda litt lenger, men det er vanskelig å få en ål til å ligge helt 100% rett. Det er ihvertfall den roligste ålen jeg har sett. Det var ikke noe problem å håndtere den under poseringen. Einar er litt pysete av seg, og er som mange ikke så veldig stor ålefan, men han tok til mot og løftet den opp. Det virket som om han etterhvert ble mer og mer enig med seg selv om at ålen var en flott og tøff fisk likevel. I følge 50 på topp listene som ligger på storfisker.no, er det 15 år siden det ble tatt større ål i Norge.

Foto: Jørgen Ø 

Einar og slangen! Jeg klarte dessverre å kappe halen på bildet, men når Einar får sendt bildene jeg tok med kameraet hans skal jeg ordne det.

Foto: Jørgen Ø

 Ålen var laaang.

Et stort grattis til Einar med denne digre ålen. Du ender nok på ålekjøret nå! -) 

Av Jørgen Ø

Siden jeg aldri hadde fisket suter før, syntes jeg det var på tide å gjøre et forsøk. Jeg var først bortom vannet før jobb.  Hadde lite trua på å få noe på denne tiden av døgnet, men kl 12 på formiddagen gikk duppen rolig under, og jeg kunne vise til min aller første suter. 1590 g veide den, ikke verdens største, men den kjempet godt.  Denne ga mersmak, og etter kveldsjobbing var jeg på plass igjen. Da jeg kom frem til vannet satt det en bekjent av meg og fisket der sammen med en kompis. Jeg tok en prat med de, og fikk fortalt at de hadde fått et knippe suter i løpet av kvelden. Da de skulle hjem, overtok jeg plassen deres. Planen min var også å prøve etter ålen samtidig, for man kan sikkert treffe på noen skikkelige slanger i dette lille vannet, hvis man er veldig heldig. Det begynte dårlig, med kun noen pinglenapp på stengene som var taklet til ålen. Jeg regner med at det var brasme, men man vet jo selvfølgelig aldri. Litt utover morgenkvisten så jeg noen bobler som steg opp fra overflaten, og jeg kastet duppen dit. Det gikk ikke lang tid før den sakte gikk ned. Etter en ganske tøff kamp lå suteren i håven, og den ble veid til 1810 g og ny pers.

 Foto: Jørgen Ø

 Etter denne fikk jeg fire kjappe sutere til, men det ble ikke flere perser. Må si jeg syntes det var utrolig spennende å følge boblene å prøve og lure de på kroken. Til tider var det flere fisk på forplassen og det kom bobler opp til overflaten overalt, men jeg klarte ikke få alle. Jeg så også en suter som hoppet klar av vannet. Dette må prøves mer! Monsterålen uteble, men det hadde jeg også regnet med, så det var helt greit. Det ble også litt vanskelig å konsentrere seg om ålefiske da man hele tiden “ser” suteren gå og momse på bunnen.-)

 Foto: Jørgen Ø