Det var lenge siden jeg hadde fått ok gjedde, faktisk mange år siden så jeg fikk med meg Kull på en tur til et vann hvor det blir tatt mye fin fisk. Fin natur, klart vann og slikt skal jo være helt topp for sjela, og om vi fikk en fisk i ny og ne så fikk det være en bonus. Terapi kalles det.  Vi ankom mandags ettermiddag, og vi rakk kveldsbettet den første kvelden. Vi hadde aldri fiska der før, men Fossen guidet oss pr telefon så trua var på topp da vi kjørte rundt-omkring med fire paravaner på slep. Men fisket var dårlig, det ble kun en og annen mindre fisk når vi sveipa over ei grunne. Men det var ikke på grunna vi skulle ta de, det var de pelagisk jagende beista utpå der vi ville ha. på loddet kunne vi se at det meste av fisken holdt til nede på 15-20 meters dyp, det var ikke helt bra.  Da kvelden kom og vi satte oss i sofaen på hytta måtte vi ty til noen trøstepils og en liten skvett Jeltzin. Det samme måtte vi gjøre den andre kvelden. 

Den tredje dagen syntes i at det hadde vært så elendig gjeddefiske at vi prøvde litt abborjigging til en forandring.  Vi titta litt på dybdekartet og fant en plass som virket litt abbor så vi dura bort litt utover formiddagen. Det ble ikke mange kasta før det begynte å nappe litt. Kull fikk noen småtasser på en pinglejigg og det var stadig vekk noe peting. Plutselig hadde jeg et flott hugg på shaden og jeg var spent. Fisken som kom opp var ikke diger, men likevel, slike farger har jeg aldri sett på en abbor før. Den minnet litt om våre skogsvannsabborer, men finnene var gulaktige, og de røde merkene under på buken var her gule. I tillegg var fisken mer gullfarget enn noen annen.

Den veide bare 9 hekto, men den var strøken, en fryd for øyet.

Etter et par timer døde det helt ut, så vi tok en blund på hytta. På kvelden fresa vi tilbake tilbake til abborgrunna og prøvde igjen, men det var helt fantastisk dødt. Ikke et napp på 4 timer.

Dagen etter ble det gjeddefiske igjen, og vi hadde bare kjørt en kilometer før stanga til kull bøyde seg greit, og det knitret litt i snella. Gjedde ville ha en wobbel som Kull har tatt gjeddepersen sin på. Vi vet ikke hva den wobbleren heter, men den ser veldig sint ut så vi kaller den “Psychorap”. En liten dyptgående sak. Da den kom inntil båten så vi at det ihvertfall var turens største. Håvingen gikk ikke knirkefritt da jeg kun har en svær karpehåv som selvfølgelig kollapser under håving i fart, men vi fikk den da opp i båten. 

 Fisken veide 6,49 kg. Et lyspunkt i regnet. -) Resten av dagen var det elendig, jeg blanka mens kull fikk noen få opp til 4 kg eller noe slikt. Vi hadde gode pauser midt på dagen hver dag, gjerne 3-4 timer. Kull er ganske gammel, mye eldre enn meg, så han blir veldig sliten av å sitte i båt lenge, og han trenger en del hvile og mye mat. For min del var det helt greit, vi var jo der for å kose oss, ikke for å slite oss ut. -) Da vi kom inn på kvelden ble det ett par Jeltzin før vi hoppa i køya.

Vi var tildlig oppe morran etter, og vi var raskt ute på vannet. På loddet så ting litt annerledes ut, det krydde av fisk høyt i vannet og vi hadde litt mer trua enn før..

Det er spennende når loddet ser slik ut. -) Har kjøpt meg nytt lodd med kartplotter forresten, litt bedre enn mitt forrige for å si det ekstremt mildt. Det var rene julaften for meg da den dukka opp på posten. -)

Jeg satt litt i spenn da vi nærmet oss plassen der Kull fikk sin dagen før, jeg følte at det var noe på gang. Men vi passerte plassen uten hugg og jeg tenkte jaja, kjipt det. Men vi fortsatte videre, og 300-400 meter fra der gjedda satt i går, hørte jeg plutselig Kull rope og snella knitret. Jeg titta opp på stanga og den bøyde seg. Jeg spratt opp og fikk gitt tilslag og det var tungt som dæven. Etter en stund så vi en bred rygg som jobba og vred seg i overflaten og omsider kom den inn til båten,  kull fikk håva den. Det gikk ikke knirkefritt nå heller, men den kom seg opp i møkkahåven som aldri mer skal være med ut på gjeddefiske.  Vi la den på matta og målte den til 114 cm. Endelig! Vekta viste 10220 g. Herlig! Fisken tok en wobbler på 21 cm som heter Butch. Den går ca 5 meter ned, og det var 30 meter dypt der gjedda tok. Artig.

Det som ikke var helt suverent var at jeg hadde tatt nattbilder dagen før, og selvfølgelig glemt å stille tilbake. Det så jeg ikke før fisken var i sitt rette element igjen. Her har jeg editert frem fisken etter beste evne på photoshop. Kull tok heldigvis noen bilder med mobilen også, så jeg har noen greie bilder også. -)

Vi fortsatte å kjøre på, og 45 minutter senere midt ute på vannet over 70 meters dyp ropte Kull, det knirka i snella og jeg fikk nesten stangtuppen i hodet, så jeg reiste meg opp og flekka til igjen. Det var like tungt, igjen. Og det var samme type wobbler igjen, men dog i en annen farge. Den gikk rett opp til overflaten med en gang, og jeg fikk vinsja den inn. Da den nærmet seg båten tok Kull nervøs frem mongohåven igjen, men nå hadde vi lært oss noen triks så det gikk nesten knirkefritt. Vi målte den til 111 cm og vi tippa den veide 12 kg. Den så helt sinnsykt feit ut.  Må si jeg ble litt overrasket da vekta ikke viste mer enn 9300 g. Men etterhvert fant vi ut at den var full av luft, så det var derfor den så så enorm ut. Men 9300 g er jo også temmelig stort da.  

  -)

Samme fisk, full av luft. Det var helt umulig å få den til å svømme ned igjen, så eneste mulighet var å stikke hull i flyteblæra med noe spisst. Det fes ut noen liter luft, og da svømte den ned. Vet ikke åssen det gikk med den, men hadde vi latt den ligge å flyte ville den garantert ikke ha greid seg.

Etter denne kom det kjapt opp et par gjedder til opp til snaue 5 kilo også ble det som vanlig igjen. Dødt. Kull blanka denne dagen. Etter endt økt dro vi tilbake til hytta og feiret dagen som hadde vært så vellykket.

Dagen etter var det helg og Fossen og Erik dukka også opp. Ingen av oss fikk noe særlig, men litt utover kvelden skjedde det ting.

 Stanga til Kull sto plutselig i bue, det ble igjen litt spenning i båten. Det var 80 meter ned til bunnen, og fisken tok 5 meter dypt på eksakt samme type wobbler som jeg fikk min 10220 grams fisk på.  Kull liker å være beskjeden, så han tippet at fisken veide en kilo mens han kjørte den, hehe. Etterhvert ombestemte han seg og sa at den kanskje veide litt mer enn en kilo likevel. Nå var det min tur til å håve, og jeg hadde tatt meg ett par grønne så jeg var rolig og det gikk knirkefritt, og opp kom det ei fin madam.

Gjedda veide 7340 gram mer enn Kull tippet. For oss som ikke er så gode i hoderegning blir det 8340 g. Selv måtte jeg ty til kalkulator nå gitt. Lengden var 105 cm. Mens vi holdt på å slippe ut denne igjen, kom Fossen kjørende rett forbi oss og han kjørte også gjedde. Det var også ei fin maddam, nemlig 8960 g og 108 cm hvis jeg ikke husker helt feil. Tydelig at ting skjedde i puljer mens vi var der borte.

Den siste dagen hadde jeg mest lyst til å sove, så Kull måtte ut alene. Fossen og Kull fiska til 11-12 tiden, men de fikk ikke noe å skrive hjem om. Turen hjem var et mareritt som kanskje hadde fortjent noen ord, men det vil jeg helst ikke rippe opp i.

Nattbilde.

29.07.2010

Fossen spurte om jeg ville være med ut og trolle asp, og jeg som ikke engang hadde arten fra før var klar som et rognkorn. Været var helt glimrende, og fisken nappa støtt og stadig. Det viste seg ganske fort at skipperen var flinkest, han hadde de beste wobblerene og han fikk selvsagt mest fisk, men etter en stund hadde jeg kun lånte wobblere på slep og det hjalp litt…  Vi kjørte med 3 stenger hver på masta, så dette måtte bli bra. Etter seks deilige timer hadde vi hatt 8 asp i båten, Fossen fikk 5 og jeg fikk 3. Alle var av grei størrelse, fra ca 2,5 kg og oppover. I tillegg fikk vi 4-5 gjedder.  Ikke nok med at Fossen fikk flest, han fikk også den største på ca 3,2 kg. 

Denne veide 3020 gram og holdes på laaange armer. -) Ny art og nåværende pers. En stor klem til Christer for en herlig dag på sjøen, jeg er klar for gjentakelse. -)

Det ble også tre turer etter sørven i juli, og det gikk ganske bra, og to av passa leverte fisk over kiloen. Den første turen var best, og det ble en del sørv. Jeg fiska med to stenger, den ene med feeder/loff og den andre med methodfeeder/boilie. Boilien luker ut de fleste småfiskene, og det ble 5 brax og en sørv på kula. På loffen ble det en del mindre sørv, noen stam, mort og braxen.

Boiliesørv på 1150 g og 41 cm. Å fiske sørv i juli uten å sitte natta gjennom er for meg halvhjertet, da finner jeg på noe annet isteden. De fleste store kommer mellom 00.00 og 04.00. Denne kom opp kl 02.30.

 Tilbake til elva med deg!

Neste tur verdt å nevne:  Klokka var 23.45 da stengene var rigget og fôret var på plass. Rett etter midnatt nappa det godt i tuppen og jeg dro inn en slappfisk. Fordi den var så slapp, trudde jeg det var en vederbuk, og jeg gadd ikke bruke håven, men bare slepte den rett opp på land. Da jeg slo på hodelykta fikk jeg litt forbløffet se at det var en fin sørv som lå der i gresset. Jaja, det gikk jo bra. Men det hadde vært surt å sett den for så ha mistet den etterpå, og siden lure på hvor stor den kunne vært. Den var uansett ikke diger, men den var fin.

1000 g blank veide sørven som redda natta. Etter denne ble strømmen sterkere og sterkere. Det liker ikke sørven noe særlig, og finner seg sikkert noen strømsvakere områder for å ikke bruke så altfor mye krefter.

Første plan var å prøve å lure en fin stam til å spise krokagnet mitt. Ågårdselva hadde perfekt flyt, og alt så nydelig ut da jeg ankom plassen i 23 tiden. Fikk lempa uti og det tok ca ett sekund før det nappa. Det var en av de berømte halvkilosstammene som florerer i elva. Etter ca 15 småstam begynte jeg å miste litt trua, men akkurat da kom nappet jeg hadde håpet på. Stanga fikk en seriøs brett og jeg skvatt til og gjorde et tilslag som kanskje var litt i det brutaleste laget, men fisken satt og den jobba hardt. Jeg gikk litt nedover elva og fant et lemplig sted for håving og plutselig var den min. Jeg titta litt på den og snakka litt med meg selv om hva den kunne veie.  Jeg ble enig med meg selv om at den ihvertfall veide over to kg.

Jada, fisken veide 2230 g og lengden var 54 cm. Får jeg en stam over 2 kg pr år så er jeg fornøyd med det, men jeg måtte ut neste natt også. Jeg testa en annen plass, og der var det enda mer småstam. Det var helt galt hvor ofte det nappa, men de store uteble. Da jeg pakka sammen etter 4 timers fiske hadde jeg fått i overkant av 25 stam noen brasmer og mort. De fleste stammene var kjedelig små, men to stk bikka 1,8 kg såvidt det var.

Neste tur ut var det tid for årets første seriøse vederbuktur. Håvard var allerede på plass, men han hadde bare fått noen brasmer til nå. Håvard gjorde storeslem ikke mange dagene i forkant, så han var nok storfornøyd uansett hvordan det kom til å ende. Håvard skal selv få gleden av å skrive en rapport om det her på bloggen, så jeg skriver ikke mer om det nå.

Jeg satt i stolen og venta, alt såperfekt ut og trua var stor på at noe stort skulle dukke opp. Nappet som måtte komme kom, og i den sterke strømmen trudde jeg at det var noe skikkelig svært, men jeg så først når den lå pent i håven at den ikke var noe “monster” eller “beist” likevel.

Men ikke så verst heller. 2160g og 52 cm.

Ikke så lenge etter nappa det igjen, og denne var støpt i samme forma.

2170 g og 53 cm.

Så til en art jeg kun har fisket etter en gang tidligere, suter. Persen min var snever, og da Andreas ringte og spurte om vi skulle prøve oss på aspen i Øyeren i helga som kom var jeg ikke sen om å spørre ham om det heller var mulig å få en guidings til suterfiske som han hadde hatt stor hell med foregående helg. Han takka pent ja til å guide meg snill som han er, og plutselig var vi på vei. -)

Noen timer senere var vi her. Andreas gjorde ofte som vist på bildet. -)

Jeg har ikke så mange bilder av Andreas med fisk, så det blir mye meg-meg-meg nå selv om det var Andreas som fikk mest. -

Duppen ble etterhvert til flere, så jeg gikk til stols og tok meg en blund. Det var ikke helt feil. Jeg hadde suverene drømmer, og litt utover morgenkvisten ble jeg vekket av Andreas sin varsler. Han fikk nok en suter. Etter å ha bistått Andreas med veiing og fotografering, gikk duppen uti tvert. Og ikke lenge etter begynte den å bevege seg.  Jeg dro til noe sinnsykt og Andreas lurte sikkert på om det hadde klikka for meg, men jeg har en sinnsyk refleks som er vond å endre, hehe. Uansett så dro det noe sinnsykt avgårde på min kjære Fox Kevlex 1,75 punder, og fisken var hissig på å komme seg inn i blekker og det som verre er, men etterhvert fikk jeg kontroll og den ble ført opp i håven som Andreas håndterte som en forlengelse av sin arm.

Jeg kunne med stor glede lese av 2730 g på vekta og 54 cm på målebåndet. Livet var herlig selv om jeg var trøtt som aldri før. -)

 Jeg fikk ikke bare denne, men for å gjøre en lang historie kort kommer det en liten bildeserie.

2460 g og 53 cm

2320 g og 52 cm

2300 g og 51 cm

Andreas var sekretær for oss begge, og når økta var over var det enkelt og greit å kjøre en fotosession på notatblokka. Andreas fikk ikke mindre enn 9 suter, og hans toppfisk veide pene 2670 g. Jeg har desverre ingen bilder av fisken, men Andreas sin rapport fra turen er å finne på blant annet Storfisker.no og NMU forumet.

En ekstra takk til Andreas for glimrende guiding og en artig tur.

Plassen så ikke helt feil ut. Den første dagen ble det ikke så altfor mye å skrive hjem om bortsett fra en haug med flirer i 3-5 hektosklassen og 4-5 sørv opp til 5-6 hekto.  Den andre kvelden fant jeg en liten spot hvor det var litt mer sørv å få. Bommet jeg med en meter ble det kun flire, og traff jeg ble det sørv. Etter litt, ble det skikkelig bra napp, og fisken virket veldig tung og den prøvde å komme seg inn i sivet til venstre for meg. Etter en god fight hadde jeg håven klar og sørven jeg akkurat skulle til å vippe opp i håven mistet krokfestet. Den var svær, skikkelig gullfarget og den hadde blodrøde finner. Det var litt bittert, men om ikke annet så vet jeg hvilke frukter plassen bærer. Uansett så ble det noen halvgreie sørv opp til 700 g som trøstepremie. Jeg fikk også mye flire og et par mort opp til nesten halvkiloen. Det som viste seg helt klart var at de største sørvene ikke våget seg frem før etter kl 21.30. Jeg må nesten prøve et fullbyrdet pass til neste uke for å se hva som skjer utover natta og morgenen.

Mye penere fisker enn hva jeg har vært vant til. Jeg drømmer om en kilos med slike farger.

Neste uke blir det et nytt fremstøt.

Mort på litt under halvliloen.

Jeg prøvde også en annen plass etter sørven utover uka, men det ble helbom og jeg fikk bare brax og mort…

Men i solnedgangen ser alle plasser bra ut-)

 Til slutt måtte jeg bite i det sure eplet så jeg dro like gjerne til godplassen der alle de største blir tatt. Etter en del pionervirksomhet følte jeg at det kunne være litt ok å prøve å få seg en kilosfisk på den noe lettere måten. Det var heller ikke helt feil å være sosial.

Her er det grillings med FFF og Terje.

På bankersplassen var ting mye lettere, og på morran nappa det bra. Tallene ble slik:  4 stk sørv på 800 tallet, samt 950, 970, 970 og 1010 g, samt uhorvelige mengder småsørv, en del brax, litt flire, vederbuk, stam og mort.

1010 g er godkjent, men jeg jeg hadde nok satt mer pris på en kilos fra et nytt sted.

Av Jørgen Ø 

Det har vært lite action på bloggen den seneste tiden. Men det tar seg nok opp om ikke lenge. Eriksen har lovet en rapport fra hans karpetur i Frankrike- Undertegnede har også fisket litt annenhver uke, men de helt store lar vente på seg. I disse dager er jo kilossørv småfisk, men det kommer en liten rapport om sørvfiske uansett. Har også testa et vann jeg lenge har ønsket å prøve. Det ble en del fisk så det blir nok flere forsøk dit…Rapport kommer snart.

28.05.10

 Eriksen kan melde om to nye fisk på hhv 13 og 18 kg,  i tillegg har han fått en på 12 kg som jeg ikke nevnte sist. Fett!

26.05.10 

Lars Erik plinga meg nettopp fra  karpeswimmen sin i Frankrike. Han var ganske glad, og det med god grunn. I dag tidlig fikk han nemlig sitt livs karpe.  Med assistanse fra Tom Ole under foto og veiesessionen, kunne Eriksen juble høyt da displayet på vekta hans som “kun” går til 25 kg viste Error. Tom Ole fant frem sin egen vekt og på den kunne de lese av tallene 25260 g, ny pers med 7 kg, ikke verst! I tillegg til denne fikk han flere karper, så det er med god grunn vi gleder oss stort til den eksklusive rapporten som kommer her på Carnivora-bloggen etter hjemkomst.  I mellomtiden skal jeg legge ut oppdateringer om fangstene til Lars Erik etterhvert som info ramler inn på telefonen.

 Av Jørgen Ø

Håvard og hans gode venn Jostein sitter i skrivende stund i Spania og fisker malle. Håvard ringte i kveld og han kan melde om fint vær, mellom 23 og 30 varmegrader samt fisk.

 Her er den minste malla til Håvard.  Regner med at Håvard skriver en fyldig rapport når han kommer hjem.

 Mulig Håvard sender flere bilder, i såfall skal jeg legge de ut her på bloggen.

26.03.10 

Våren er i anmars, og åpent vann fikk meg til å ta frem quiverstengene. Lenge siden de var i bruk, og det var en god følelse å se på stangtupper igjen. Har blitt et par turer, og man merker at det fortsatt er litt for tidlig ennå. Første turen resulterte i livløse quivertupper bortsett fra alle isflaka som kom drivende og gjorde at stengene fra tid til annen tok seg en tur ut av stangholderene. Jeg kaller det ikke en tur engang da jeg pakka sammen etter en knapp times fiske.

Neste tur ble litt bedre, jeg hadde et bitte lite napp som gjorde at jeg fikk trua en kort stund, men det blev heller inget denne kvelden.

Ikke helt feil å stirre på to radioaktive tupper igjen.

 I dag dro jeg til en litt sikrere plass, og jammen nappa det, ikke bare en gang men to ganger faktisk. Det var utrolig forsiktige napp, ikke de nappa man forventer av stam men på denne tiden er de ofte litt roligere av seg. Tuppen bevegde seg saakte og liite en god stund før jeg satte tilslaget. Det var en ganske tøff kamp, og den ga seg neimen ikke før den lå i håven.

Fisken var perfekt kroket, og jeg la den i karpesekken for at den ikke skulle svømme ut og sladre til bestemoren sin. Denne veide bare 1,5 kg, men en fin start på sesongen.

Jeg agna på nytt og kasta ut igjen, etter kort tid kom de samme kjipe bevegelsene i tuppen igjen, det som var enda kjipere var at akkurat da kom det et isflak drivende, nærmere og nærmere sena og jeg var nødt til å gi et tidlig tilslag før flaket traff sena. Fisken satt selvfølgelig ikke. Det begynte å regne og jeg pakka sammen.

Det sluttet omsider å regne, så jeg tok en tur etter laka når det ble mørkt. Jeg gikk utover til plassen som jeg fikk to laker over 3 kg i januar. Da jeg var nesten fremme borra jeg et hull for sikkerhetsskyld fordi jeg syntes isen så litt vel svart ut. Det var som å borre i smør, og jeg var igjennom på et blunk.  Jeg vart litt skræmt og tællæ sakte og rolig innover mot litt hardere is igjen. Jeg følte at jeg hadde borra i sørpe, og det var nok ikke langt fra sannheten heller. Håvard fortalte meg på tlf at han ikke likte at jeg skulle ut på den isen og nå hadde han for en gangs skyld rett i at isen var dårlig. Hadde jeg hørt på Håvard hver gang han mener det er dårlig is, så hadde jeg ikke fått fiska på isen i det hele tatt.  Når han sier at isen er rævæ er den som regel trygg nok for dampveivalser og semitrailere så jeg traska ut i god tro, men denne gangen hadde han jaggu rett, hehe.   Ulv ulv.-)

God senvinter og ikke glem flytedress og ispigger!

Vinterkulda har vært her en stund nå, og det er på tide med en liten oppdatering så jeg får skrive et par ord om vinterens aktiviteter. Målet denne vinteren har vært og er fortsatt å prøve å få en grei gjedde, helst rundt 10000 gram eller mer. Har ikke fått til det ennå. Men jeg prøvde et vann jeg har hatt lyst til å prøve lenge.  Jeg var som vanlig sinnsykt trøtt og sov 4 timer lenger enn planlagt. Var utpå i 13 tiden, så jeg hadde ikke veldig store forventninger. Borra ett hull og der satt jeg. Jeg hadde nok gjeddeagn med meg, men jeg var helt tafatt og jeg rigga ikke opp stengene før sånn i halv tre tiden. Agnet senka jeg rett under isen over 7 meters dyp, og iløpet av en halvtimes tid fikk jeg denne.

Foto:Selvutløser

 Sinnsykt fine farger på denne gjedda, den kunne godt veid litt mer men jeg synes 7 kg er absolutt godkjent.

Vet ikke hvor mange blanketurer jeg har etter lake, og det har jeg heller ikke lyst til å finne ut av. Men på den andre laketuren smilte verden litt til meg også.

Etter å ha dunket meg til den typiske lakedunk-apatien i ca 4 timer skjedde det noe på stangtuppen. Det var en liten bevegelse, jeg ga tilslag men fisken satt ikke. Jeg holdt stanga stille og den var igang igjen. Jeg lot den få litt mer tid nå før jeg ga et saftig tilslag. Fisken som kom opp var ikke så aller verst heller. Dårlige fightere disse lakene, den bukta seg litt oppunder hullet men det var det. Veldig fint å ta gjellelokkgrepet på lake og man slipper å engste seg for tenner.

Foto: Trond Skjelle/Jørgen Ø

Fisken målte 69 cm og vekta viste 3060 g

Etter veiing og måling følte jeg at kvelden var vellykket, men jeg gikk tilbake til samme hull igjen for å dunke litt til. Jeg satt bare ett par minutter før det plutselig var action igjen. Denne virka litt tyngre, men det var vanskelig å si. Kampviljen var ikke stor nå heller, men det er heller ikke det viktigste for meg. Først og fremst å få fisken til å nappe og siden få den opp av hullet er spennende. Å betrakte fisken når man holder den i henda er det aller beste. -)

Foto:Trond Skjelle/Jørgen Ø

Denne veide 3760 g og lengden var 77 cm, og det var ny pers. Deilig følelse gitt.-) Jeg har selvfølgelig vært ute og testa lakebettet i etterkant av denne turen, men alt er tilbake til det normale, altså griseblanking hver gang.

 Foto: Jørgen Ø

Lakeplass rett før skumring. Det er en bra vinter i år.

Foto: Jørgen Ø

Her er Morten M igang med lakedunking på nøyaktig samme sted som bildet over. Lysene fra Særp sees i bakgrunnen. Å fiske med Morten fra Team M&M er forøvrig alltid veldig trivelig.