Av Jørgen Ø

10.08.09 

Nå er sommeren på hell og høsten er her før vi vet ordet av det. Sommeren er deilig, men høsten magisk. Jeg gleder meg som jeg gjør hver gang en ny årstid nærmer seg. Abborfisket tar seg opp, gjeddene går opp på grunnere vann og den deilige friske morgenduften er det lite som kan måle seg med etter min mening. Målet er å få en abbor over halvannen kilo i løpet av høsten. Det er mye å forlange, men jeg har trua på at det er mulig også i år, hvis det blir nok tid til overs… Ja ja, nok dagdrømming, jeg skal prøve å få rablet ned noen ord om hvordan det gikk med sommerfisket.

Føler ikke at jeg har hatt noe særlig bra flyt denne sommeren. De fleste turene mine har vært forbeholdt sørvfiske, men resutatet har vært skikkelig labert. Det har blitt en del halvgrei sørv på 8 hekto pluss, men godfølelsen kommer liksom ikke før fisken bikker kiloen. Etter fjorårets knallsesong med fisk over kiloen på nesten hver tur tenkte jeg at det skulle bli lett også i år, men der bomma jeg gitt.  Jeg trur Håvard har knabba flyten min.  For ham har det vært lett, og til nå har han dratt opp 6 sørv på hhv 1020 g-1040 g-1070 g-1080 g-1085 g og 1150 g. Det er ikke annet et glimrende.

 Foto Arve. H. Michaelsen

Her poserer Håvard med sin største sørv for sommeren. 1150 g og ny pers!

Foto: Jostein Sæll

Denne veide 1085 gram.

Foto: Jostein Sæll

1070 g.

 

 Foto: Jørgen. Ø. Andersen

Denne veide 1040 g.

Det var stort sett gode forhold for vederbukfiske i sommer. Det ble 3 korte og en litt lengre tur. Det blir sjelden lange økter etter vederbuken. 2-3 timers fiske holder i massevis.

 Foto: Einar Bratteng

 På første turen fikk jeg en fisk på 2140 g. Den andre turen fikk jeg denne på 2210g. Den hadde slanket seg en del. I fjor fikk jeg den to ganger og på det meste dro den vekta til 2490 g.

På den tredje turen fikk jeg to vederbuker. Førstemann veide på 2150 g og var 56 cm.  Den hadde en krok i munnen fra før. Den satt dypt inne i kjøttet i munnen. Jeg trur kroken min traff et ømt punkt rundt såret i munnen og det rant litt blod. Jeg la den i karpesekken for å ikke miste tid mens fisken var på plass, og litt senere fikk jeg en vederbuk til på 2460 g og 54 centi. Da jeg tok opp av sekken for å ta bilder av fiskene så jeg at fisken på 2150 g lå helt stille, og det er ikke normalt til vederbuk å være. Etter en litt nærmere titt så jeg fort at den var steindau! Jeg trur uansett ikke at den hadde lenge igjen, med tanke kroken som satt i munnen og lengde i forhold til vekt. Alt tydet på at den gikk på siste verset, men det var litt trist uansett. Jeg fikk fisken i 2006 og da veide den 2260 g, så den ble aldri en av de skikkelig store selv om den hadde lengden. Jeg er ganske sikker på at jeg så den i 2007 også og da veide den rett under 2 kg, så den fisken hadde aldri heller blitt skikkelig stor. Det var mye som manglet. Nå ligger den i fryseren. Øresteinene skal ut og alderen skal finnes ut av. Vederbuk-kongen Ole Håkon Heier skal hjelpe meg med obduksjonen av fiskeliket. -)

 Foto: Jørgen. Ø. Andersen

Her har vi fisken på 2460 g og 54 cm. En flott fisk som jeg tror kan være et skikkelig beist om 3-5 år.                                                

Den siste turen hadde vannet steget masse og det ble vanskelig å fiske normalt. Det var litt leit å få feederen til å ligge  rolig i strømmen så jeg fôret to-tre meter ut fra land der det nesten ikke var bevegelse i vannet. Litt utover natten dro det til noe sinnsykt i stanga og det kjempa godt. Jeg var ikke i tvil ett sekund om at det var en stam.

Foto: Morten Martiniussen

Da jeg fikk den på land så jeg at det ikke var en premiefisk som jeg håpet på, men dog ble det årets første 2 kilosstam. 2030 g og 54 cm var de vitale målene.

Rovfiske har det blitt lite av. 2 turer i løpet av sommeren, en tur sammen med Håvard og en tur ihop med nevøen min Martin. Håvard og jeg slet litt med å få gjørsen til å sitte på vertikaljiggen, men det kom opp 4 stk og noen gjedder. Bare smått.

 Men en grei fisk ble det…

 Foto: Håvard Skjelstad

Denne sommerkondisjonerte abboren på 1240 gram og 45 cm ble dagen høydepunkt. 

Da Martin og jeg var ute traff vi gjørsen bedre og tilsammen fikk vi 21 stk på en kveld og en formiddag. Størrelsen på gjørsene vi fikk var det ikke så mye å skrive hjem om. Martin sto for den største på 2750 g.

Den siste helgen i ferien var det NMU treff i Mjøsa ved Gjøvik.  Det var kjempehyggelig og svært vellykket selv om det ikke var bra fiske for alle. Det var kun noen få plasser som var kjent for å levere bra, og der satt hverken Lars Erik eller jeg. Det blir nok en ny tur til Mjøsa ved en senere anledning. Den beste fisken til Lars var en brasme på 2590 g, mens min beste fisk var en vederbuk på 2050 g. Ikke akkurat det vi kom for.

Foto: Jørgen. Ø. Andersen

Her poserer Lars Erik med turens eneste brasme for vår del. Ny pers var det ihvertfall, og ikke minst, ny klubbrekord! Den største brasmen som ble tatt under treffet veide hele 4430 g. Sinnsykt!

Det ble også en fin natt etter ålen.  

Foto: Jørgen. Ø. Andersen

Jeg liker å være ute før det blir mørkt. Noen ganger begynner bettet tidlig. Persålen min på 2130 g som jeg fikk i 2007 tok reka mens det ennå var lyst.

Foto: Jørgen. Ø Andersen

Nattens største ål. 1230 g og 82 cm.

Det var ganske bra bett og jeg fikk 3 åler, en sinnsykt tynn og stygg brasme på rundt 1,5 kg, samt en liten abbor.  De to minste ålene veide omlag 500 og 900 gram, men den største måtte på vekta og tallene viste 1230 g. lengden var 82 cm.  Ingen av ålene hadde slukt kroken denne gangen. Det er jeg godt fornøyd med. Nå er ålen fredet, så det blir vel ikke så mange ålerapporter i fremtiden så sant styret i NMU ikke klarer å ordne med en tillatelse til sine medlemmer, det hadde vært knall. De få ålene vi tar opp i løpet av en sesong er helt ubetydelig. Vi får veldig lite, i tillegg til at de vi får slippes ut igjen. Jeg trur det kan gå i orden.-)

Jeg beklager de små mellomrommene mellom bildene, men det virker umulig å lage avstand mellom linjene på denne bloggen.

Endelig kom varmen, og det var på tide å prøve seg etter sørven igjen. Vi fyllte ett par båter til randen, og kjørte oppover den flotte Ågårdselva videre inn i Sollielva mot Skinnerflo. Da vi kom fram så vi at vannet var høyt, men ikke verre enn at det skulle la seg gjøre å finne en plass som var mulig å fiske fra.

 Vi fant omsider en plass som funket, men Lars Erik og Dag måtte rydde litt på swimmen sin først.

Vi fant raskt ut at sørven ikke var i superbettet som vi hadde håpet på. Det var kanskje litt tidlig ennå? Uansett så var vi der, og det var bare å gjøre det beste vi kunne for å prøve å lure opp en og annen sørv.

Ved siden av sørvfisket hadde vi også noen stenger som var rigget med agnfisk til gjørsen. Det tok ikke særlig lang tid før det skjedde ting på den ene stanga mi.

  Opp kom denne gjørsen på 2960 g og 66 cm. Ikke noe svært beist, men for meg, en fin gjørs. Utover kvelden ble det noen run til, men ikke fast fisk. Sørven lot også vente på seg, men på plassen til Lars Erik og Dag Ronny ble det tatt noen få. Den største som kom opp i kveldinga var en fisk på litt over 600 g. Den var det Dag Ronny som stod for. Det var også ny pers. Han hadde også på en sørv de anslo til godt over kiloen. Dag Ronny er hardbarka rovfisker, så dette var litt nytt for ham, men han syntes det var kjempeartig å fiske målrettet etter stor sørv. Han sa også at han ikke syntes det var så ille at han mistet den store, han mente det hadde vært litt vel mye nybegynnerflaks å få en specimensørv på første forsøk, men det ble nok sagt bare for å trøste seg selv litt.

Da det ble mørkt nappet det lite, men jeg fikk da ihvertfall på en båt som kom kjørende i full fart inn mot land, og som i tillegg kuttet sena på den ene gjørsstanga mi. I Båten satt det to voksne kæll, kanskje ikke helt edru… De fortalte at de hadde fisket på lekende gjedde med snare.  En av de spydde blod, og kameraten hans var ganske fortvilet og spurte oss om råd. Etter mye om og men fant han ut at han skulle kjøre den blodspyende kameraten hjem og kanskje ringe til legevakten. Veldig bra tenkt!

 Jeg tror faktisk jeg klarte å holde igjen båten deres litt, de slet litt med å rygge den ut igjen…-)

Etter denne litt spesielle hendelsen var det tid for litt skitsnakk, grilling, pils og en skvett cognaq av beste sort.

 Vi gikk og la oss ganske sent, og mens jeg fortsatt lå i shelteret og sov godt på morgenkvisten, kunne jeg høre Håvard bable et eller annet om Lars Erik og stor sørv. Jeg spratt opp og vi gikk bort til Lars Erik. I karpesekken lå det en flott sørv.  

Den ble målt til 39 cm og vekta viste 1050 g.

En kjempeflott sørv! Nok et grattis til Lars Erik med ny pers!

  Etter denne skjedde det ikke så veldig mye mer bortsett fra at en ålefisker skulle dra opp sin umerkede ruse med ledegarn akkurat der jeg satt og fisket. Han kjørte like gjerne rett mot land der jeg  fisket og kappet sena på begge gjørsstengene mine.  Jeg syntes ikke det var helt topp, og ble litt småsinna for å si det mildt. Da han allerede hadde kappet sena på begge stengene mine sa han at jeg måtte sveive inn, hehe. Artig fyr gett. 

Selv om jeg hadde litt uflaks med båtfolk som absolutt skulle inn på swimmen min og kjøre over sena mi hele tiden, hadde vi det utrolig hyggelig på vår første overnattingstur for året. Det var ikke det helt store bettet heller, men det ble jo ny pers på både Lars Erik og Dag Ronny så da må man være fornøyd.