Av Jørgen Ø

29.07.2010

Fossen spurte om jeg ville være med ut og trolle asp, og jeg som ikke engang hadde arten fra før var klar som et rognkorn. Været var helt glimrende, og fisken nappa støtt og stadig. Det viste seg ganske fort at skipperen var flinkest, han hadde de beste wobblerene og han fikk selvsagt mest fisk, men etter en stund hadde jeg kun lånte wobblere på slep og det hjalp litt…  Vi kjørte med 3 stenger hver på masta, så dette måtte bli bra. Etter seks deilige timer hadde vi hatt 8 asp i båten, Fossen fikk 5 og jeg fikk 3. Alle var av grei størrelse, fra ca 2,5 kg og oppover. I tillegg fikk vi 4-5 gjedder.  Ikke nok med at Fossen fikk flest, han fikk også den største på ca 3,2 kg. 

Denne veide 3020 gram og holdes på laaange armer. -) Ny art og nåværende pers. En stor klem til Christer for en herlig dag på sjøen, jeg er klar for gjentakelse. -)

Det ble også tre turer etter sørven i juli, og det gikk ganske bra, og to av passa leverte fisk over kiloen. Den første turen var best, og det ble en del sørv. Jeg fiska med to stenger, den ene med feeder/loff og den andre med methodfeeder/boilie. Boilien luker ut de fleste småfiskene, og det ble 5 brax og en sørv på kula. På loffen ble det en del mindre sørv, noen stam, mort og braxen.

Boiliesørv på 1150 g og 41 cm. Å fiske sørv i juli uten å sitte natta gjennom er for meg halvhjertet, da finner jeg på noe annet isteden. De fleste store kommer mellom 00.00 og 04.00. Denne kom opp kl 02.30.

 Tilbake til elva med deg!

Neste tur verdt å nevne:  Klokka var 23.45 da stengene var rigget og fôret var på plass. Rett etter midnatt nappa det godt i tuppen og jeg dro inn en slappfisk. Fordi den var så slapp, trudde jeg det var en vederbuk, og jeg gadd ikke bruke håven, men bare slepte den rett opp på land. Da jeg slo på hodelykta fikk jeg litt forbløffet se at det var en fin sørv som lå der i gresset. Jaja, det gikk jo bra. Men det hadde vært surt å sett den for så ha mistet den etterpå, og siden lure på hvor stor den kunne vært. Den var uansett ikke diger, men den var fin.

1000 g blank veide sørven som redda natta. Etter denne ble strømmen sterkere og sterkere. Det liker ikke sørven noe særlig, og finner seg sikkert noen strømsvakere områder for å ikke bruke så altfor mye krefter.

Av Jørgen Ø

10.08.09 

Nå er sommeren på hell og høsten er her før vi vet ordet av det. Sommeren er deilig, men høsten magisk. Jeg gleder meg som jeg gjør hver gang en ny årstid nærmer seg. Abborfisket tar seg opp, gjeddene går opp på grunnere vann og den deilige friske morgenduften er det lite som kan måle seg med etter min mening. Målet er å få en abbor over halvannen kilo i løpet av høsten. Det er mye å forlange, men jeg har trua på at det er mulig også i år, hvis det blir nok tid til overs… Ja ja, nok dagdrømming, jeg skal prøve å få rablet ned noen ord om hvordan det gikk med sommerfisket.

Føler ikke at jeg har hatt noe særlig bra flyt denne sommeren. De fleste turene mine har vært forbeholdt sørvfiske, men resutatet har vært skikkelig labert. Det har blitt en del halvgrei sørv på 8 hekto pluss, men godfølelsen kommer liksom ikke før fisken bikker kiloen. Etter fjorårets knallsesong med fisk over kiloen på nesten hver tur tenkte jeg at det skulle bli lett også i år, men der bomma jeg gitt.  Jeg trur Håvard har knabba flyten min.  For ham har det vært lett, og til nå har han dratt opp 6 sørv på hhv 1020 g-1040 g-1070 g-1080 g-1085 g og 1150 g. Det er ikke annet et glimrende.

 Foto Arve. H. Michaelsen

Her poserer Håvard med sin største sørv for sommeren. 1150 g og ny pers!

Foto: Jostein Sæll

Denne veide 1085 gram.

Foto: Jostein Sæll

1070 g.

 

 Foto: Jørgen. Ø. Andersen

Denne veide 1040 g.

Det var stort sett gode forhold for vederbukfiske i sommer. Det ble 3 korte og en litt lengre tur. Det blir sjelden lange økter etter vederbuken. 2-3 timers fiske holder i massevis.

 Foto: Einar Bratteng

 På første turen fikk jeg en fisk på 2140 g. Den andre turen fikk jeg denne på 2210g. Den hadde slanket seg en del. I fjor fikk jeg den to ganger og på det meste dro den vekta til 2490 g.

På den tredje turen fikk jeg to vederbuker. Førstemann veide på 2150 g og var 56 cm.  Den hadde en krok i munnen fra før. Den satt dypt inne i kjøttet i munnen. Jeg trur kroken min traff et ømt punkt rundt såret i munnen og det rant litt blod. Jeg la den i karpesekken for å ikke miste tid mens fisken var på plass, og litt senere fikk jeg en vederbuk til på 2460 g og 54 centi. Da jeg tok opp av sekken for å ta bilder av fiskene så jeg at fisken på 2150 g lå helt stille, og det er ikke normalt til vederbuk å være. Etter en litt nærmere titt så jeg fort at den var steindau! Jeg trur uansett ikke at den hadde lenge igjen, med tanke kroken som satt i munnen og lengde i forhold til vekt. Alt tydet på at den gikk på siste verset, men det var litt trist uansett. Jeg fikk fisken i 2006 og da veide den 2260 g, så den ble aldri en av de skikkelig store selv om den hadde lengden. Jeg er ganske sikker på at jeg så den i 2007 også og da veide den rett under 2 kg, så den fisken hadde aldri heller blitt skikkelig stor. Det var mye som manglet. Nå ligger den i fryseren. Øresteinene skal ut og alderen skal finnes ut av. Vederbuk-kongen Ole Håkon Heier skal hjelpe meg med obduksjonen av fiskeliket. -)

 Foto: Jørgen. Ø. Andersen

Her har vi fisken på 2460 g og 54 cm. En flott fisk som jeg tror kan være et skikkelig beist om 3-5 år.                                                

Den siste turen hadde vannet steget masse og det ble vanskelig å fiske normalt. Det var litt leit å få feederen til å ligge  rolig i strømmen så jeg fôret to-tre meter ut fra land der det nesten ikke var bevegelse i vannet. Litt utover natten dro det til noe sinnsykt i stanga og det kjempa godt. Jeg var ikke i tvil ett sekund om at det var en stam.

Foto: Morten Martiniussen

Da jeg fikk den på land så jeg at det ikke var en premiefisk som jeg håpet på, men dog ble det årets første 2 kilosstam. 2030 g og 54 cm var de vitale målene.

Rovfiske har det blitt lite av. 2 turer i løpet av sommeren, en tur sammen med Håvard og en tur ihop med nevøen min Martin. Håvard og jeg slet litt med å få gjørsen til å sitte på vertikaljiggen, men det kom opp 4 stk og noen gjedder. Bare smått.

 Men en grei fisk ble det…

 Foto: Håvard Skjelstad

Denne sommerkondisjonerte abboren på 1240 gram og 45 cm ble dagen høydepunkt. 

Da Martin og jeg var ute traff vi gjørsen bedre og tilsammen fikk vi 21 stk på en kveld og en formiddag. Størrelsen på gjørsene vi fikk var det ikke så mye å skrive hjem om. Martin sto for den største på 2750 g.

Den siste helgen i ferien var det NMU treff i Mjøsa ved Gjøvik.  Det var kjempehyggelig og svært vellykket selv om det ikke var bra fiske for alle. Det var kun noen få plasser som var kjent for å levere bra, og der satt hverken Lars Erik eller jeg. Det blir nok en ny tur til Mjøsa ved en senere anledning. Den beste fisken til Lars var en brasme på 2590 g, mens min beste fisk var en vederbuk på 2050 g. Ikke akkurat det vi kom for.

Foto: Jørgen. Ø. Andersen

Her poserer Lars Erik med turens eneste brasme for vår del. Ny pers var det ihvertfall, og ikke minst, ny klubbrekord! Den største brasmen som ble tatt under treffet veide hele 4430 g. Sinnsykt!

Det ble også en fin natt etter ålen.  

Foto: Jørgen. Ø. Andersen

Jeg liker å være ute før det blir mørkt. Noen ganger begynner bettet tidlig. Persålen min på 2130 g som jeg fikk i 2007 tok reka mens det ennå var lyst.

Foto: Jørgen. Ø Andersen

Nattens største ål. 1230 g og 82 cm.

Det var ganske bra bett og jeg fikk 3 åler, en sinnsykt tynn og stygg brasme på rundt 1,5 kg, samt en liten abbor.  De to minste ålene veide omlag 500 og 900 gram, men den største måtte på vekta og tallene viste 1230 g. lengden var 82 cm.  Ingen av ålene hadde slukt kroken denne gangen. Det er jeg godt fornøyd med. Nå er ålen fredet, så det blir vel ikke så mange ålerapporter i fremtiden så sant styret i NMU ikke klarer å ordne med en tillatelse til sine medlemmer, det hadde vært knall. De få ålene vi tar opp i løpet av en sesong er helt ubetydelig. Vi får veldig lite, i tillegg til at de vi får slippes ut igjen. Jeg trur det kan gå i orden.-)

Jeg beklager de små mellomrommene mellom bildene, men det virker umulig å lage avstand mellom linjene på denne bloggen.

Av Jørgen Ø

28.06.09

Onsdag 24. juni var det endelig tid for Carnivoras gjeve meitekonkurranse. Vi hadde funnet oss en fin plass med plass til alle mann. Jeg var og prøvefisket i halvannen time en formiddag en uke tidligere og kunne konstatere at her var det mye fisk. Iløpet av en den korte “midt på dagen økta” ble det 5 kilo fisk i form av ymse arter så det her kunne bli spennende.

Tidligere har vi slitt med oppmøtet på våre konkurranser, men denne gangen dukket alle mann opp. Fantastisk! Konkurransen ble avholdt fra kl 18-22 denne deilige junikvelden. Litt forsinkelse ble det, men allerede kl 18 var vi i gang med fôringen og kl 18.10 gikk startskuddet. Det gikk trått i begynnelsen, men etter en haltimes tid begynte fôret å dra inn fisk. Plutselig hørte jeg Håvard rope med en veldig fornøyd tone i røsten 50 meter oppstrøms:” Sørv! 40 cm! Livet er herrlig dere!”  Det var tydelig at denne plassen kunne gi store overraskelser, noe som gjør ting litt mer spennende. Det var vanskelig å følge med på om de andre fikk mye,  jeg så det ble dratt fisk jamt både her og der men etterhvert så jeg at det var jeg som bagget og at de andre slet litt. Etter ca to-tre timers fiske hadde jeg en følelse av at det her kom til å gå min vei så jeg gikk over til specimenfiske med loff istedenfor mark som krokagn. Det ble mye lenger mellom nappa, men mulighet for storsørv eller storstam øker betraktelig. Jeg agnet med mark fra tid til annen bare for å se om det var noe fisk, og etter maks 3 minutter satt det en brasme så her var det fortsatt fisk. Rett før konkurransen var over ble det mer og mer sørv å få, men ingen riktig store for min del, men Lars Erik fikk en fin sørv på toppknyttstanga rett før vi avslutta. Plutselig var kl 22.00 og Eriksen kom et et fantastisk avslutningsrop som helt sikker oversteg 110 desibel, alle ble redde og sluttet og fiske tvert. Ingen ble disket. Vi gikk rett over til veiingen og alle var spente. Vi starte lengst oppstrøms der Håvard satt.

Håvard`s fangst:

 Først måtte vi veie og fotografere den fine sørven Håvard hadde fått. Den var drøye 40 cm og vekta viste 1040 g.  Årets 3. kilossørv på Håvard, noe som viser at Håvard en dyktig sørvfisker, men han er litt uheldig med vekt i forhold til lengde. Denne burde kanskje veid mer. Sammenlagt vekt ble 4780 g.

Håvard poserer med sin flotte sørv.

Kull`s fangst:

Kull er absolutt ingen meitefisker bortsett fra når det kommer til abborfiske om vinteren, men tross tre fingre som nesten ble knust samme dag på jobben synes vi alle at han gjorde en særdeles god opptreden. Han ringte meg tidligere på dagen og fortalte at han ikke kunne komme på konken da han hadde klemt fingrene på jobben, men etter litt overtaling trosset han de grusomme smertene og deltok likevel. Kjempebra! Sammenlagt vekt ble 2310 herlige gram! Fantastisk!

Ingen tvil om at Kull var stamkongen denne kvelden, han fikk flere stam på denne dimmen!

Arild`s fangst:

Arild ble litt trøtt utover kvelden, så i 21.15 tiden pakket han sakene og tok turen hjem. Keepnettet lot han ligge så vi kunne veie fisken hans. I nettet til Arild var det en del fisk, og sammenlagtvekta viste 8080 g.  Den ene brasmen som lå oppi der så litt stor ut, så vi veide den og tallene på vekta viste 2110 g. Ikke verst til å være der nede. Vi var kanskje litt skuffet over fangsten til Arild som er gammel mester i konkurransemeite, men med tanke på at han var dårlig forberedt og dro hjem tidlig så er han unnskyldt.

Jørgen`s fangst:

Jeg merket at jeg hadde fått en del fisk, da jeg slet med å få keepnettet opp men opp kom det med litt makt. Jeg er på ingen måte en treningsnarkoman og for andre som driver med sport ville nok nettet ikke virket så tungt, for meg var det dagens trim. Vi la fiskene i veienettet og vekta viste 17100 g. Fangsten bestod av 70 prosent brasme og 30 prosent av artene sørv, vederbuk, mort og ål. Jeg var fornøyd, men følte meg ikke helt trygg på seieren før vi hadde veid fiskene til Lars Erik og Dag Ronny.

Min fangst.

Lars Erik`s fangst:

Eriksen er jo også en gammel konkurransemeiter, og han pleier å være vond og slå men jeg hadde en feeling på at det ikke holdt for ham denne gangen. Som nevnt tidligere i rapporten så fikk Lars Erik en sørv på toppknyttstanga i sluttspurten. Denne ble nå veid til 920 g som jo er en veldig godkjent sørv. For noen år siden hadde det faktisk vært en flott sørv så denne måtte han være fornøyd med. Sammenlagt vekt viste 12750 g. 

Her er Lars Erik igang med å dra opp keepnettet sitt. Legg merke til den perfekte rørleggersprekken. Nyydelig Eriksen. Det er ikke vanskelig å bli glad i en mann som deg.-)

Dag Ronny`s fangst:

Dag er heller ingen utprega meitefisker, men han var ivrig og hadde laget sitt eget fôr. Han insisterte også på å ikke låne noe utstyr eller fôr av oss andre. Fôrblandingen bestod av havregryn, noe hemmelige greier og vanillin. Dag Ronny har også en tendens til å gjøre det bra i konkurransene våre. Hans fangst endte på 8270 g . Meget bra, dette holdt til en 3. plass. Ingen tvil om at gutten kan fiske.

Her poserer Dag Ronny med fangsten. I tillegg til masse fisk, fikk han også et saftig og blodig bind på kroken som bifangst. Glomma er herlig -)

Her en liten oppsummering:

Nr 1 Jørgen  med 17100 gram. Beste fisk: Ingen utmerket seg

Nr 2 Lars Erik med 12750 gram. Beste fisk: Sørv på 920 g

Nr 3 Dag Ronny med 8270 gram. Beste fisk: Ingen fisk utmerket seg, men fin bifangst.

Nr 4 Arild med 8080 gram. Beste fisk: Brasme 2110 g

Nr 5 Håvard med 4780 gram. Beste fisk: Sørv 1040 g/40 cm

Nr 6 Frank Henning 2310 gram. Beste fisk. Ingen utmerket seg

Det var 200 kroner i startkontigent og disse pengene går til premier. Premiene består av en helflaske Cognac til vinneren, en halvflaske Cognac til 2.plassen og en liten flakse Cognac til 3. plassen.

Da gjenstår det bare å takke for et suverent fremmøte av gutter med svært godt humør, og en fantastisk kveld. Dette er klubbånden vi må prøve å holde. -)

The winner takes it all sa Abba en gang i tiden, nå er det faktisk min tur til å si det! Hurra! -)

Av Jørgen Ø

10.06.09 

Nå som sommeren endelig er på fremmarsj var det også i år tid for en tur etter sørven.  Jeg var på plass ved vannet fredag ettermiddag, og etter en drøy times rydding av siv og gras på plassen satt jeg i min elskede meitestol som snart går i oppløsning, med pilsen i  venstrehånda, sneipen i kjeften og feederstanga i min høyre hånd. Det første kvarteret var det ganske rolig, men etter en halvtimes tid begynte fôringen å gjøre utslag. Etterhvert var det så mye fisk på fôrplassen at jeg faktisk ikke rakk å legge stanga i hvileren før det nappa. Det var kun mindre fisk som nappa til å begynne med, men etter halvannen times fiske var det plutselig noe litt tyngre på i andre enden. Swimmen jeg satt på hadde en liten åpning i sivet, så jeg var nødt til å kjøre fisken hardt for at den ikke skulle snagge. Bare tre fire meter fra land la den hele bredsida til,  ga skikkelig gass, og krokfestet løsnet. Det var en bra fisk jeg mistet så jeg ble litt bitter for den hadde faktisk redda turen selv om denne hadde vært eneste fisk. Dessuten får man en helt sinnsykt deilig ro i kroppen når man får en stor fisk så tidlig, og man kan lene seg litt ekstra tilbake i stolen. Men bitterheten gikk fort over, for jeg hadde fortsatt god tid til å få meg en godsørv. Jeg fortsatte fisket til morran, men det ble bare småfisk på småfisk med en og annen 7-8 hektos fra tid til annen.  Rundt regna ble det sikkert 150 sørv på denne økta.

Dagen etter hentet jeg min gode klubbvenn Lars Erik med båten og vi kjørte oppover elva og tittet på plasser. Etterhvert fant vi en lovende plass hvor det også det var muligheter for å være litt sosiale. Lars Erik fant også fort ut at han hadde glemt en ganske viktig ting, nemlig noe å ha på beina. Han er nemlig svært glad i tøflene sine og bruker sjelden noe annet. Jeg titta på værvarselet, og på natten var det meldt 6 grader det her lovet ikke særlig godt for nattfisket for hans del.  Uansett  så lot vi tøfler være tøfler, og startet fisket uten de aller største bekymringene,  og jeg merket tidlig at snittvekten var høyere på denne plassen.  Allerede en time etter fiskestart fikk jeg sms av Lars Erik om at han hadde fått en sørv på 1070 g noe som også var ny pers. Ikke så altfor lang tid senere ringte Lars Erik og fortalte at jeg måtte komme over til ham da han hadde fått en skikkelig pudding av en sørv. Jeg røska med med meg Foxvekta og kameraet og tusla bort til Lars Erik i spenning. Da vi la sørvene på matta så jeg at den ene var tydelig større enn sørven på 1070 g.  Her var det nok snakk om fisk over 1,2 kg. Etter en kort veie og fotosession kunne Lars Erik smile bredt med dagens andre pers på anstendige 1250 g/41 cm. En fantastisk flott fisk. 

Mr Eriksen med sin nye sørvpers. Gratulerer så mye med denne! 1250 g er ikke til å kimse av her i landet.

Her med fisken på 1070 g og 39 cm.

Etter disse fiskene ble Lars litt layback og slappa greit av med noen glass rødvin, han fiska vel til halv to, men da var han fornøyd og grilla seg et par pølser og et stykke indrefilet og hoppa deretter i posen. Jeg måtte bare kjøre på, for jeg hadde ikke fått en dritt bortsett fra småfisk da som er helt uinteressant.  Det her blir en fiaskotur fiskemessig tenkte jeg og kjørte på videre. Hadde ikke trua på meg selv i det hele tatt, men den som gir seg har tapt så da er det dumt å gi seg uten å ha kjempa litt synes jeg.  Natten var utrolig treg, noen ganger er det natta som gjelder men ikke denne natta.

 Så fort sola kom seg over trærne begynte feedertuppen igjen å bevege seg, men det ble stort sett fisk som jeg helst skulle sett var litt større. Etter en del småsørv begynte det plutselig å renne inn litt større sørv, fisk på 7-8 hekto tok loffen så det sang. Det er alltid et godt tegn når snittvekta øker, for da kan det være en gruppe med litt større fisk som har inntatt fôrplassen og noen av disse kan være skikkelig store. Plutselig så jeg en temmelig voksen fisk som vaket på swimmen, og det gikk ikke lang tid før jeg endelig kjente grei tyngde. Fisken gav meg en deilig kamp, hvor spenningsnivået var temmelig høyt, for denne skulle jeg ikke miste. Det gjorde jeg heldigvis ikke heller, og den sklei pent inn i håven etter kort tid.

Turen var endelig reddet med denne vakre sørven på 1100 g blank.  Yess! Endelig kunne jeg lene meg litt tilbake i stolen jeg også.

Etterpå var jeg nødt til å få meg en matbeta i kroppen. Jeg kokte opp en kjele med vann og stelte i stand en skikkelig middag. Til min store forskrekkelse fant jeg ut at jeg hadde glemt skjea, men jeg fant heldigvis noe annet som ligna ei skje.

Det er en smal sak å gjøre solbriller om til en skje. Jeg kunne smake at brillene var innsausa i myggspray, men jeg var så sykt sulten at jeg ikke brydde meg nevneverdig om det, og desto lenger ned jeg kom i suppekjelen jo mere utvanna ble myggspraysmaken. -) Et helt suverent herremåltid! 

Utover morgenkvisten vekka jeg Lars Erik som igjen var klar for mere stor sørv. Han fortsatte like greit der han slutta dagen før, og dro opp den ene flotte sørven etter den andre.  Jeg fiska også på videre, men jeg hadde ikke sovet hele natten, og det ble litt så som så med snorking i stolen samt en stangtupp jeg ikke alltid så klart. Dermed ble det heller ingen flere storfisk på meg.

Eriksen sparte ikke på kruttet. 1140 g veide denne.

 Denne veide 1030 g og var 38 cm. En så og si feilfri fisk, utrolig strøken!

Nå gjenstår det bare å gratulere Carnivoramakker Eriksen med kjempefangst og å takke for det kjempetrivelige selskapet han alltid er.  Jeg ble også bestevenn med hunden hans som heter Tinca. Jeg hater som regel hunder da de ofte er jævlæ slitsomme og stygge, men tinca er en artig hund. Kanskje litt hjerneskada, men veldig rar og morsom. -)

Når jeg er på tur med Eriksen blir det til tider ekstremt mye skitprat og det er helt topp synes jeg.  Han klarte ikke helt å la være å mobbe meg for at jeg ikke kan fiske sørv, men på meg går sjelden slike falske påstander inn det ene øret. Men skulle det tilfeldigvis lure seg inn litt rusk så forsvinner det rett ut av det andre øret tvert, hahaha. -)