Av Jørgen Ø Andersen

Det meste av sommeren har gått med til båtliv og familie, men litt fiske har det også blitt.

15. Juli ble det en tur til Glomma etter stam. Det var dårlig med stam, men det ble en buk på rett under 1,8 og en fin ål.

Foto: Jørgen Ø Andersen 

Det er litt sprekere å få ål under ålefiske, men jeg er av typen som synes bifangster kan være like så staselig. 1290 g veide denne ålen. lengden var 85 cm. Største ålen jeg har fått i Glomma. Selv om Feederstanga mi er litt grov, fikk den kjørt seg godt under kampen.
Endelig kom turen jeg hadde gleddet meg sinnsykt til.
19 til 21 juni gikk med til ålefiske i Femsjøen. Jeg holdt på å regne bort på dagen, men på nettene var det opphold, så det gikk greit å fiske effektivt likevel.

Foto: Jørgen Ø Andersen

Sykt mye nedbør kom det på søndagen og det meste av tiden på dagen gikk med til å ligge i senga og slække, greit nok det og for jeg hadde jo pils og potetgull. 

Uansett, første natta ble det deilig. Varmt og overskyet. Jeg hadde grise trua og håpet på noe lignende som jeg fikk oppleve på Isesjø i fjor da det ble 3 ål over 1,6 kg på en natt. Det må jo være lov å drømme litt
Det begynte forsåvidt bra, kl 23 hadde jeg første run og den satt. Fisken virket jævli svær og jeg fikk den sakte men sikker innover. Plutselig ble det lett… Fafo, antakelig tok jeg den litt for tidlig så krokfeste løsnet. Det er vanskelig å bedømme når en skal kroke ål, noen ganger gir man tilslaget tidlig for å unngå svelging. Da kan den likevel ha svelget. Noen ganger venter jeg litt og da sitter den ikke. Litt frustrerende, men sånn er ålefiske. Utover natta ble det en del liv, og jeg fikk til slutt fire åler med en topp på 1270 g og 84 cm.

 Foto: Arild Eskildsen

Det ble ingen drømmenatt, men jeg var godt fornøyd med denne ålen som tok reka på morgenkvisten.
Neste kveld kom Arild Eskildsen for å joine meg. Jeg tenkte jeg skulle byttet plass for to dager etter ålen på samme sted er nesten aldri noe sjakktrekk. Hadde det ikke regnet noe så helt sinnsykt, hadde jeg nok byttet plass, men jeg ble helt apatisk av regnværet.
Arild satte seg 15 meter nedenfor meg, og det var veldig hyggelig med litt selskap i natten. Det skjedde lite hos meg, men hos Arild pep det støtt og satdig. Han slet med å kroke fisken som nappet, enten var det noe annet enn ål, ellers så slapp de når de merket motstand i tackelet. Det eneste Arild klarte å kroke var en musling og den var kroket perfekt.  Jeg hadde ingen napp før kl 3, men da fikk jeg to stk på 10 minutter.

Foto: Arild Eskildsen 

Den største veide 1170 g og var 79,5 cm. Grei vekt i forhold til lengden. Det ble ingen drømmeåler på denne turen, men jeg klager ikke når det har blitt to godkjente fisk på en helg.

Så ble det en uke på sjøen med familien i godværet, men i går tok vi en tur hjem. Jeg var ikke sen om å spørre fruen om en fisketur, og jeg fikk som forventet løyve.   
Det ble en tur etter sørven. Etter å ha kjørt innom alle bensinstasjoner og butikker som var åpne i Særp for å få tak i loff, uten hell var jeg på plass i 23 tiden. Jeg har absolutt mest trua på loff til sørven, men denne natten måtte det dessverre bli reke og mais. Det begynte skikkelig elendig, med en skolisse som kveilet seg oppetter sena og jeg måtte kappe. Litt senere fikk jeg to små sørv. Det var stille lenge, og jeg sa til meg selv: Ett kast til, og hvis det ikke blir noe så drar jeg hjem. Jeg kasta ut, ventet to minutter, så flekka det brutalt til i stangtuppen. Det kunne ikke være annet enn stam. Jeg måtte jobbe litt for å holde den unna snag, men det gikk greit og den lå fort i håven. Jeg så fort at den var diger, og det måtte jo bare være ny pers!
Jeg nulla posen og la fisken oppi. Det sto først 3000 g blank, men så gikk den ned til 2990 g og stoppa der. Lengden målte jeg til 59,5 cm. Helt sinnsykt! Forrige persen var på 2710, så det var ny pers med god margin også.  Jeg skalv skikkelig på henda og sendte noen meldinger for å prøve å få noen til å komme for å hjelpe meg med fotoseansen. Siden mange har ferie nå, hadde jeg et lite håp, men det var ingen som svarte. Men hva annet kan man vente kl 3 på natten… Jeg fikk tatt noen blider med selvutløseren, og de ble ikke så halvgærne.

 Foto: Jørgen Ø Andersen

Først poseringen.

Foto: Jørgen Ø Andersen 

59,5 cm Var lengen.

Foto: Jørgen Ø Andersen

Enda et bilde…

Foto: Jørgen Ø Andersen

Og til slutt ryggbildet. Den var enorm over ryggen, det var plass til mye mer i magen på den, så i april veide den nok langt over 3 kg.
Nå er jeg særdeles glad, så da er det vel bare å feire med en kald øl i sola og hilse en fortsatt god sommer til alle mann!

Av Jørgen Ø

Einar inviterte meg til å bli med å prøve et lite vann etter vederbuk. Jeg tok meg en tur etterhvert og var på plass ganske så sent. Einar hadde fått masse småbuk da jeg kom. Da det mørknet kom det en litt større buk inn mot land og tok brødet vi hadde kastet ut i vannet. Jeg la brødbiten rett foran snuta på buken og den gulpa den i seg. Buken var ganske lang, men i elendig forfatning. 53 cm og rett under halvannen kilo. Et visst annet sted ville en så lang buk veid fra 2,3 kg og oppover.  Utover denne fisken hadde det ikke blitt mye å skrive hjem om da vi begynte å pakke sammen. Mens jeg holdt på med mitt, hørte jeg Einar prate med seg selv, og jeg så stanga hans sto i bue.  Det er ål sa Einar. Vi hadde faktisk snakket mye om ål denne kvelden, så det var litt merkelig. Noe av det første jeg sa til Einar da jeg kom til vannet, var at jeg syntes det var litt lummert og at det er ålevær i dag. Vi snakket også om at hvis det er ål i dette vannet må den være diger. Uansett, etter en litt seig, men forholdsvis kort kamp kom det tilsyne en diger slange, og den hadde tvinnet sena rundt en stokk, som Einar måtte dra på i tillegg til ålen. Det var litt synd at ålen hadde tvinnet seg rundt stokken så den ikke fikk kjempet skikkelig. Det hadde jo vært litt kult om Einar kunne fått kjenne hvor ufattelig sterk stor ål er. Stokken gjorde det også vanskelig å få den i håven, men etter en skikkelig nervepirrende landing lå den i håven. Den måtte være over to kilo ble det sagt av begge.  Jeg syntes Einar var veldig rolig til å ha fått en så svær slange, jeg var helt i hundre for denne var jævli svær. Karpesekken ble nullstilt og ålen ble lagt oppi. Vekten tippet mellom 2530 og 2520 g. Etterhvert stoppet vekten på 2520 g. Jeg var ganske sjokka, men da vi målte den fikk jeg et enda større sjokk. Den var 120 cm!!  Fisken lå fortsatt litt i bølger når vi målte den, så den kan sikkert ha vært enda litt lenger, men det er vanskelig å få en ål til å ligge helt 100% rett. Det er ihvertfall den roligste ålen jeg har sett. Det var ikke noe problem å håndtere den under poseringen. Einar er litt pysete av seg, og er som mange ikke så veldig stor ålefan, men han tok til mot og løftet den opp. Det virket som om han etterhvert ble mer og mer enig med seg selv om at ålen var en flott og tøff fisk likevel. I følge 50 på topp listene som ligger på storfisker.no, er det 15 år siden det ble tatt større ål i Norge.

Foto: Jørgen Ø 

Einar og slangen! Jeg klarte dessverre å kappe halen på bildet, men når Einar får sendt bildene jeg tok med kameraet hans skal jeg ordne det.

Foto: Jørgen Ø

 Ålen var laaang.

Et stort grattis til Einar med denne digre ålen. Du ender nok på ålekjøret nå! -) 

Av Jørgen Ø

 Lars Erik og jeg snakka for en stund siden om at det måtte bli noen ålepass i år. Lars Erik har aldri fisket målrettet etter ål, og var sugen på å få seg en diger slange. Vi pakka sakene og fyllte båten til den nesten sank av utstyr, øl og mat. Jeg hadde sett meg ut en plass jeg hadde lyst til å prøve, men da vi kom dit så vi at det blåste helt drøyt der. Det er ikke lett å bedrive ekstremt følsomt fiske i vind, så vi fant en annen plass som så fin ut og som lå i le for vinden. Etter litt skitprek, pølsegrilling og noe øl var alt klart for å ta slangene. Lars Erik var først ute, før det ble mørkt fikk han en ål, men den var dessverre ikke av den størrelsen vi ville ha, men det var den første målrettede ålen til Lars Erik om ikke annet. Det skjedde ikke all verden bortsett fra en og annen brasme. Det var en del småfisk inne på plassen som gjorde sitt for å irritere, men da det ble mørk ga de seg heldigvis. Midt på natten skulle jeg bytte agn på alle stengene. Da jeg kom til andre stangen virket alt som normalt. Min hjemmlagde bobbin hang fortsatt klipset i sena. Jeg dro sena ut av klipset og løftet stanga for å sveive inn til agnbytte. Da stoppet det brått. Faen, sitter i bånn nå tenkte jeg. Jeg flekka litt i stanga for å få det løs og plutselig begynte bunnen og bevege seg! Jaggu var det en fin ål jeg hadde på, den var sterk og kjempa godt helt inn til håven.Vi tok den med litt opp i skogen for å veie og måle den. Vekta vippet mellom 1700 g og 1690. Etterhvert stabiliserte den seg på 1690 g. Lengden ble målt til 94 cm.  Lars Erik og jeg hadde noen fine run ikke lenge etterpå, men de satt dessverre ikke.

 Foto: Jørgen Ø

Eriksen gutser i bivvy’en sin.

For å ikke bruke den beste fisketiden på å ta masse bilder av ålen,  drøyet vi det til dagen etter. Ålen ble lagt i karpesekken over natten.  

Foto: Lars Erik Eriksen

Ålen ble ikke kjempeglad for å se lyset, men den roet seg etterhvert ned og lå helt stille.

 Foto: Lars Erik Eriksen

Fine fisken!