Av Jørgen Ø

Vinterkulda har vært her en stund nå, og det er på tide med en liten oppdatering så jeg får skrive et par ord om vinterens aktiviteter. Målet denne vinteren har vært og er fortsatt å prøve å få en grei gjedde, helst rundt 10000 gram eller mer. Har ikke fått til det ennå. Men jeg prøvde et vann jeg har hatt lyst til å prøve lenge.  Jeg var som vanlig sinnsykt trøtt og sov 4 timer lenger enn planlagt. Var utpå i 13 tiden, så jeg hadde ikke veldig store forventninger. Borra ett hull og der satt jeg. Jeg hadde nok gjeddeagn med meg, men jeg var helt tafatt og jeg rigga ikke opp stengene før sånn i halv tre tiden. Agnet senka jeg rett under isen over 7 meters dyp, og iløpet av en halvtimes tid fikk jeg denne.

Foto:Selvutløser

 Sinnsykt fine farger på denne gjedda, den kunne godt veid litt mer men jeg synes 7 kg er absolutt godkjent.

Vet ikke hvor mange blanketurer jeg har etter lake, og det har jeg heller ikke lyst til å finne ut av. Men på den andre laketuren smilte verden litt til meg også.

Etter å ha dunket meg til den typiske lakedunk-apatien i ca 4 timer skjedde det noe på stangtuppen. Det var en liten bevegelse, jeg ga tilslag men fisken satt ikke. Jeg holdt stanga stille og den var igang igjen. Jeg lot den få litt mer tid nå før jeg ga et saftig tilslag. Fisken som kom opp var ikke så aller verst heller. Dårlige fightere disse lakene, den bukta seg litt oppunder hullet men det var det. Veldig fint å ta gjellelokkgrepet på lake og man slipper å engste seg for tenner.

Foto: Trond Skjelle/Jørgen Ø

Fisken målte 69 cm og vekta viste 3060 g

Etter veiing og måling følte jeg at kvelden var vellykket, men jeg gikk tilbake til samme hull igjen for å dunke litt til. Jeg satt bare ett par minutter før det plutselig var action igjen. Denne virka litt tyngre, men det var vanskelig å si. Kampviljen var ikke stor nå heller, men det er heller ikke det viktigste for meg. Først og fremst å få fisken til å nappe og siden få den opp av hullet er spennende. Å betrakte fisken når man holder den i henda er det aller beste. -)

Foto:Trond Skjelle/Jørgen Ø

Denne veide 3760 g og lengden var 77 cm, og det var ny pers. Deilig følelse gitt.-) Jeg har selvfølgelig vært ute og testa lakebettet i etterkant av denne turen, men alt er tilbake til det normale, altså griseblanking hver gang.

 Foto: Jørgen Ø

Lakeplass rett før skumring. Det er en bra vinter i år.

Foto: Jørgen Ø

Her er Morten M igang med lakedunking på nøyaktig samme sted som bildet over. Lysene fra Særp sees i bakgrunnen. Å fiske med Morten fra Team M&M er forøvrig alltid veldig trivelig. 

Dag 1.Da var den årlige storfiskturen til Skogseid unnagjort. Vi gjorde det litt annerledes i år da vi bestemte oss for å prøve lykken litt tidligere på året og uten Terje og Harald som vi har bodd hos tidligere. Greit å prøve oss uten de to en gang også for de er grymme på å dra opp svær fesk foran nesa på oss. Hehe..Vi har vel snappa opp nok tips og triks for å klare oss sjøl også. En ting som vi er glad for at vi gjorde i år er at vi dro tidligere, for kulda satt inn den siste dagen noe jeg forteller mer om senere. Når vi dro fra Særp hadde vi blandede følelser om turen. Jørgen og jeg i Raven kosa oss glugg med kaffe på termosen over vidda og hadde vel trua på ett vis. Kull og Thomas kosa seg døm også men jeg vet ikke med hva…. Kull hadde dårlig trua før han dro men bare for at han skulle bli positivt overasket når han kom fram sa´n. Thomas er nybörjare i røyefisket men dro flere grymme gjedder i fjor så han driver ikke med noe småfisking den gutten heller noe som skulle vise seg. Vi hadde kommet oss over Haukelifjell og det så ut som om vi skulle komme fram tidlig men jeg og Jørgen kjørte feil i Odda (igjen) og rakk ikke den ferja som gutta tok. Vi har jo bare vært i Skogseid 6-7 ganger nå…. Vi kom nå fram og fikk fyra i kåken, som vanlig er det ikke akkurat behagelig temperatur inne så det tar litt tid å varmen opp.Værmeldingene hadde meldt benkaldt hele tiden mens vi skulle være der oppe,noe som viste seg å være feil.Når vi våknet første dagen var det noen kuldegrader og nesten isfritt vann. Vi dro ned for å sjekke båtene for å bli møtt av ett sørgelig syn. Den ene var ubrukelig og full av is og den andre var full av is. Så derfor dro vi bort til Ragnildstveit for sjekke om han var villig til å låne ut båtene sine. Han gadd ikke å se inn i de tårevåte valpeøynene til meg og Jørgen en gang , det var ett ruvende NEI!!!! Da bretta vi opp ærma og gikk løs på de isfylte båtene. Vi fant fram alt av utstyr som Siggen kunne tilby. Han satt sjøl på en solig strand i sydligere strøk…. Når vi hadde funnet fram verktøyet så vi ut som gruvearbeidere…. Kull lempa ble nesten kjørt over av en båt i utsettingsfasen og han tok så nesa sprakk og blodet fløt på Skogseidkaia. Jørgen tølja til bånnpluggene til båtene (de var utolgt for vinkorker i Eikelandsosen.) Det var jo ganske kaldt for gutten som måtte plugge båtene under vann…. Jørgen var nesten ferdig da Thomas spurte meg om hvorfor ikke Jørgen lånte de varme, vanntette hanskene mine…. Hmmm….? Ja si det….. Og rundt kl 14 så var alt klart til prøving av motorene og ingen av de virket. De var dypfryst de også.Vi fikk dem i hus og fikk tina de opp og testa om de tente inni i gangen i huset og det gjorde de, og morgendagen så ut som en suksess. Det ble en del sprit så sovnet vi stille inn.Dag 2.Lørdags morgen skulle bare bli en begynnelse på en fantastisk dag.Vi våknet opp med sprudlende våkenhet og med en energi ingen har sett maken til før. Vel… våknet gjorde vi ihvertfall.Vi kom oss ned til båtene som lå klare og fyra den en motoren etter den andre. Det var en deilig os av feil oljeblanding som la seg over Skogseid den morgenen. Når vi var vel fremme på fiskeplassen og med god tru på at storfesken skulle høgge satt vi igang med pilkinga. Det tok noen timer før den første fisken skulle bli landet. Men det er godt når det første høgget kommer, og med en fin bue på stanga mi og en deilig men litt ubehagelig knirkelyd i stanga var årets Skogseid fiske igang. Den første fisken glapp men det skulle komme noen fine opp i båten den dagen. Den første dagen ble det mye feiring i båten til meg og Jørgen. Det ble tatt en del fisk og det minste løftenappet blir også feiret.Jeg dro 7 fisk den dagen på henholdsvis 3850g, 2500g, 4830g, 3240g, 4700g, 3040g og en stakkar på væl kiloen som skulle ende i en stekepanne. Jørgen fikk en fin en på 3360g.Jeg og Jørgen feiret masse som sagt og cognacen gikk ned som julebrus hos julebruskongen.I den andre båten satt Kull og Thomas. De begynte litt tregt men etterhvert fikk Kull 3 fine fisker på 3150g, 2800g og 2000g. Thomas feilkroka en ellers så persa han på røye den dagen og vekta stoppa på hele 120gram. Etterhvert dro vi hjemover og man må vel si det er en grei start siden ihvertfall jeg pleier å blanke på første dagen. Det tar som regel litt tid før rytmen, konsentrasjonen og alkoholen har slått seg til ro i kroppen.Her er ett eksempel på hvordan alkoholen har slått seg til ro i kroppen.  Dag 3. Litt hardere å våkne denne dagen da det ble mye feiring i huset. Tror det gikk litt utover fisket også……selvom man ikke skal klage. Jeg og Kull var i samme båt denn dagen. Kull skulle vise seg å være en jekel på draérn denne dagen, også Thomas hadde sitt beste fisket denne dagen. Mens jeg og Jørgen tenkte mest på senga…. Kull sin liste denne dagen ble på hele 5 fisker og de veide : 5180g, 4840g, 4140g, 3490g og 2460g. Kull er ikke en sirkelkrok mann for når han slår til er det brått og hardt. Resultatet = 2 knekte stenger. Han fikk derimot en grym hannfisk på bare haspelsnelle.    Det ble en hard dag for meg med mye håving av Kulls fisk. Jeg fikk flekka opp ett par fisk denne dagen og ikke minst den største på denne turen. Vekta stoppa på 5530g og den ble målt til 66cm. I den andre båten herjet Thomas. Han tok den en fine etter den andre og persen fra i går var long gone.Hans rekke av go fesk ble på 4 denne dagen: 2390g, 5180g og 4710g. Og hans nye pers ble derfor grusa!!!!Jørgen dro ett par fine han også. Han smekka til med turens beste fisk for hans del og den ble på 4680g. Ikke verst!  Dag 4.Dag nummer 4 og den siste fiskedagen rekken ble den dårligste for oss alle egentlig. Når vi kom oss noen hundre meter ut fra Skogseidbrygga begynte vi kjøre i is…. Kull og Jørgens båt skar ut mot venstre og til slutt sto de fast i isen.  4 hester og 2cm is er en dårlig kombinasjon. Dessuten er Evinruden til Kull av den lateste typen og ville bare ikke mer når de kom halvveis. Men de fikk da snudd båten og kjørte tilbake for å kjøre i råka som jeg og Thomas hadde lagd. For jeg og Thomas gikk igjennom isen som en annen isbryter. Det hjalp sikkert med en nyere 4 hester og at det satt en stk gammal vektløfter og en stk Pølsehansen i båten…. litt tyngde hjelper.Ikke at vi er noen drøye mennesker men bare at vi er utrolig velbygde og spreke. Vi går på en slankekur som inneholder grandis, øl og sprit! (+ pølser)Jeg vil også takke Morten Martiniussen (storfesker´n fra Team M&M) for lån av en utrolig sprek 4 hester. Takker og bukker!!! Men tilbake til fiskinga…Jeg og Thomas kom først fram og la oss til og Thomas begynte ganske bra da han flekka opp røye på ca 2kg omtrent før de andre hadde skubba se gjennom isen i 1 knop. Etter det begynte dreggen å kødde og vi drev av hele tiden og med det kommer feilkrokingene for fullt. Siden det det blåste litt ble båtene drivende fra side til side og da er det fort gjort, og ikke sette kroken der den skal sitte som er enten i munnen eller i værpeorganet….Kozy!!Det ble vel 5stk feilkrokinger bare på meg og 2-3 av dem var over 5 kg så det ut til, men å veie en feilkroking er liten vits siden de ikke teller uansett. Jørgen og Kull hadde en del feilkrokinger de også men de fikk da opp noen fine fisker. Jørgen dro e på 3340g og Kull dro en på 4330g og en 2640g Det ble ikke rare fangsten denne dagen men må jo si at det ble en vellykket tur alt i alt. Var egentlig greit å dra hjem dagen etter for vi hadde uansett ikke kommet oss over sjøen pga isen alikevel. Da var det bare å komme oss over fjellet igjen og hjem til isfiske. Livet er supert! Avslutter med pizzafest selvfølgelig  Herr Kull og de knekte stenger som henger.

Av Jørgen Ø

06.11.09

Annenhver uke har jeg fri på fredagen, og så sant det ikke er noe spesielt som skjer har jeg løyvve til en fisketur. Håvard hadde ikke fri, men når jeg spør om han vil være med, føler han et stort ansvar som 1.dekksgutt og det skal være kritiske tilstander på jobben hvis han ikke stiller opp.  Vi var tidlig på plass, iveren etter å få jiggen ut i vannet så fort som mulig var akkurat som den pleier og vi denga i vei. Det tok en liten stund før det nappa, og det var stort sett bare gjedde som nappa. Vi fikk en og annen abbor også, men de kvalifiserte ikke til veiing og måling. Men vi kjørte på så godt vi kunne og det var nesten ikke tid til verken å spise eller drikke kaffe. Sånn er det å være abborfisker, hvis det ikke napper så må man kaste på alt det man orker for å prøve å få noe, og hvis det napper titt og ofte må man kjøre på og smi mens jernet gløder. Vi holdt på i flere timer før det smalt på en fin fisk på jiggen min. Det er så deilig når man må jobbe litt for fisken synes jeg. Napper det på hvert kast får man ikke tid til å beundre denne utrolig tøffe skapningene som abboren er, i tillegg er det skikkelig stas å få en fin abbor når bettet virkelig er elendig.

Jeg følte en viss spenning under håvingen da jeg så at den hadde litt dårlig krokfeste, men som man ser på bildet så gikk det bra og den ble lagt på matta for måling. Fisken var nesten 47 cm og den veide 1310 g. En aldri så liten ” dagen-er-redda” følelse bredde seg utover kroppen, og jeg tok meg tid til en kaffekopp og noen varme pølser rett fra termosen etter denne. Det var gørgødt!

Etter denne fortsatte vi litt på samme sted, men vinden tok seg opp og bettet var like bedrøvelig som før. Vi flytta oss til litt roligere farvann. Det var fryktelig langt mellom nappa, men Håvard fikk seg en 900 grammer helt på tampen av dagen. 

Håvard gjorde forresten en formidabel jobb som 1.dekksgutt i dag. Han var ryddig, og gjorde ingen store tabber.  Jeg fikk en del trusler om juling, men han tok aldri skrittet og bare det i seg selv er god nok grunn nok til oppgradering. Jeg ble også trua med grisejuling av kona til Håvard. Hvis Håvard ikke var hjemme til 17.15 var jeg ferdig, for hun skulle på fotballkamp for å se sitt kjære hjemmelag Fredrikstad bli totalt overkjørt og knust av Særpingene, hehe. Vi rakk hjem til 17.15 med et nødskrik, det var nemlig kø fordi alle som bor i Særp skulle til Fredrikstad for å se kampen. Fotball er roten til mye elendighet sier jeg bare. -)

Da gjenstår bare en liten ting til.

Gratulerer Håvard, du har nettopp har steget i gradene til Sjefsmatros! -)

Av Jørgen Ø

01.11.09

 Nok en uke har gått og lørdag ble det tid til en tur. Andreas spurte for lenge siden om jeg ville guide ham til ny abborpers, og jeg sa gledelig ja til det. Persen hans var forøvrig 6 hekto, så det burde la seg gjøre.  Jeg må ha en tur til Femsjøen hver høst. Et flott vann hvor jeg trur det er muligheter for kubbete abbor. Men vannet er segt og jeg har aldri opplevd grisebra bett der. Man må jobbe hardt for å få noe. Kanskje ikke rett sted å dra med seg en som vil ut og perse, men jeg hadde jo litt trua på at det skulle gå.  De fleste andre vanna jeg liker har vært litt småseige i år,  så skulle vi blanke eller oppleve dårlig bett var det like greit å gjøre det i et vanskelig vann. Det begynte dårlig bortsett fra en og annen gjedde som ville ha seg litt gummi. Vi kjørte fra plass til plass, og det var lite å skryte av bortsett fra en og annen abbor og gjedde i alt for pinglete kaliber. Vi kasta, kasta og kasta mens den uvurdelige elmotoren brakte oss sakte over grunner og skrenter. Har hatt elmotor en liten stund nå, men den har fått altfor lite skryt. Hvordan jeg klarte meg uten den før er ubegripelig. Når det blåser setter man den opp mot vinden til driftehastigheten er perfekt, og er det vindstille er det bare å vri litt på håndtaket for å drifte kontrollert over plassen man har trua på. Dessuten slipper man å starte påhengeren og lage masse støy på fiskeplassen hvis man bare skal forflytte seg noen meter. En herlig oppfinnelse!

…Over til abborfisket igjen.

 Plutselig hadde Andreas et bra napp og han sa det virket som en tung fisk, men den slapp fort. Fem minutter senere var det fast fisk på meg. Den kjempa dårlig, og jeg var etterhvert usikker på om det var gjedde eller abbor men i overflaten viste seg en lang abbor. Den hadde et svært hode, og den så litt drøy ut. Dessverre var den altfor tynn.

Lengden var nesten 48 cm, men vekta viste bare 1195. Uansett så klager man ikke når det har blitt abbor over kiloen.  Den så litt gammel og kul ut. Har sikkert opplevd litt denne. Det er fine farger på abboren i Femsjøen.

Vi drev litt rundt omkring, og mens jeg fiska vertikalt med jiggen sugde en abbor i seg godsakene. Den fighta litt bedre, men den var litt kort. Sånn er det alltid, er de lange er de tynne, og er de korte er de litt tykkere men ikke tykke nok.

Denne var snaue 43 cm, og vekta viste 1120 g. Artig!

Andreas og flatt hav.  Været var upåklagelig, vi hadde samme vær fra morgen til kveld. Flatt hav, overskyet og plussgrader. Nydelig! Andreas skal ha skryt for seigheten sin. Han sto på, kasta og kasta og ble ikke lei selv om det virket dødt. Sånn skal det være, da blir det ofte fisk til slutt, men dog ikke alltid. Rett før bildet over ble tatt så vi noen som la ut et sinnsykt stort garn. Blir alltid litt trist når jeg ser garnfiske i ferskvann. Får håpe noen andre som er tøffere enn oss drar møka opp på land og lager bål av det. Blåsene var umerka, så da er det vel også ulovlig fiske…

Vi kjørte på videre, men det ble lite. En og annen gjedde og liten abbor fikk vi, men ikke mye å skrive hjem om. Jeg følte at jeg hadde gjort en litt dårlig jobb som guide, men Andreas er ikke en mann som syter over dårlig bett så han skal få være med ut igjen og da blir det ny pers. -)

Vi var enige om at vi burde teste litt lakedunking etter mørkets frembrudd. Det har jeg tenkt mye på å prøve, men det blir som regel med tanken.  Det går sikkert noen dryge lakebeist i Femsjøen, har hørt noen løse rykter om fisk i 4-5 kilosklassen. Men hvor skal man begynne da? Vi prøvde i skrenter og vi måtte lete litt før vi fant hard bånn. Vet ikke om vi var på rett plass, men det luktet litt lake.

Dessverre ble det ingen. Andreas var 90 prosent sikker på at han hadde et lakenapp, og jeg fikk en grein med mange kvister på. Den var ganske stor også, men ikke ny pers.. Her poserer Andreas med sin største abbor for dagen. Ca 4 hekto, om ikke flott fisk så var den et greit agn til laka. -)

Ps. Var det noen som hørte lakedunkehilsningen vår fra Femsjøen på NRK petre? Det gjorde vi. -)